Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

gå til auksjon i 1710. De ble da solgt til Hans Erichsen Snedker ”paa egne og Knud Andersen
Kandstøbers vegne”, og det fremgår av skjøtet at begge kjøperne allerede bodde i hver sin av
de to leievåningene. 174 Husene hadde nå til sammen 5 ovner, og når Christopher Bilthuggers
hus hadde 3 i 1696, må det ha vært 2 i den nyere utleieboligen på hjørnet. Det bekreftes av
skjøtet til Knud Andersen Kandstøber. 175
Hjørnegården fra ca. 1700
Hvis vi nå går til rivningsrapportene fra 1938, kan vi danne oss et bilde av bebyggelsen som
en gang omkring år 1700 ble reist på Akersgaten 17. Arkitekt Otto Broch antok at første
byggetrinn var en bygning på hjørnet med lengderetning langs Tollbodgaten, mens en fløy
noe senere ble bygget inntil langs Akersgaten. Dette stemmer helt med en opplysning i
skjøtet til Knud Kandstøber, som overtok gården som den ”bebygt og indheignet forefindes
og strecker sig fra det opsatte Planche werck som er imellem fornefnte 2de Vaaninger og I
lengden indtil Sr. Christen Jørgensens Gaard”. Det var altså i 1710 foreløpig bare et
plankegjerde langs Akersgaten, mellom hjørnehuset (den ene av to våninger) og Christen
Jørgensen Bærums nabogård, som senere ble Akersgaten 15.
Denne eldste bygningskroppen langs Tollbodgaten var et tømmerhus med utkraget
overetasje. Første etasje hadde utvendige mål på omtrent 7 x 6 meter. Sannsynligvis var
planen todelt, men senere ombygginger fjernet alle spor etter eventuelle skillevegger, enten de
var laftevegger eller lettvegger. I første etasje strakte tømmerkassen seg ikke helt til
nabohuset på samme eiendom; det gjensto en passasje i to alens bredde. Denne var i senere år
den eneste adkomsten til bakgården, og altså ikke kjørbar. Men i 1710 var det vel en
kjøreport i plankegjerdet mot Akersgaten. Det kan også tenkes at den smale passasjen skal
forstås på bakgrunn av situasjonen med to hus på samme eiendom. Nabohuset mot
Tollbodgaten hadde ikke noen tilsvarende mulighet til å etablere innkjørsel fra en annen gate.
Kan de to husene opprinnelig ha vært sammen om en felles innkjørsel, hvorav halvparten gikk
til hvert ved delingen i 1710?
Annen etasje var utkraget en stokkbredde mot begge gater. Over passasjen var etasjen
også utkraget helt frem til nabohuset, hvor gavlveggen og takkonstruksjonen måtte klare seg
uten den understøttende veggen eller stolpestillingen som man her skulle vente å finne. Igjen
er det situasjonen med to hus på samme eiendom som kan forklare løsningen. Når Broch
mente at fløyen mot Akersgaten var et eget senere byggetrinn, kunne han ikke støtte seg til
detaljer i møtet mellom bygningskroppene – alt var endevendt av senere endringer. Han
observerte imidlertid at denne fløyen ikke hadde den utkragende overetasjen som fantes i
Tollbodgate-fløyen. Denne forskjellen mellom fløyene ble ikke registrert av Arno Berg ved
rivningen kort tid senere. Men Berg fikk anledning til å notere rødmaling på fasadene og den
opprinnelige størrelsen på vinduene. De var som på alle eldre tømmerhus lavere og bredere
enn det som ble vanlig utover på 1700-tallet, og satt høyere i veggen. Høyden var 1 meter,
bredden 1,2 meter og brystningshøyden 1 meter. En datering av første byggetrinn til
begynnelsen av Zacharias Grans eiertid, altså de siste årene av 1600-tallet, virker sannsynlig.
Han brukte eiendommen som leiegård, og det kan ha vært lønnsomt for ham å bygge en
”leievåning” i tillegg til den som Christopher Ridder hadde bodd i.
Vi vet ikke når tilbyggingen mot Akersgaten skjedde, men det kan ikke ha gått lang tid
mellom de to byggetrinnene. Året 1724 markerer en øvre tidsgrense; ifølge Finne-Grønn ble
karnappet påbygget da. 176 I 1710 var tilbygget ennå ikke på plass, som det fremgikk av
opplysningen om gjerdet langs Akersgaten i skjøtet fra dette året. Men tilbygget bør ha
174 SAiO. Christiania pantebok nr. 2, fol. 160 a.
175 SAiO. Christiania pantebok nr. 2, fol. 160 b.
176 Oslo Byarkiv, Finne-Grønns notater på kartskisser.
168