Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Den betrukne og malte entréen må være et smalt rom utskilt fra den tidligere gjennomgående
stuen, men altså innenfor den gamle bygningskroppen. Utenfor bakveggen lå den åpne
gangen med trapp. Den kan ha vært helt ny etter 1827, eller den kan helt eller delvis ha vært
en ombygget eldre konstruksjon, men i begge tilfeller må den ha presentert seg som så
selvstendig at den fortjente omtale; kanskje var den også mer innelukket enn tidligere
løsninger. Om vi følger beskrivelsen videre opp trappen til arken, møter vi først ”1 aapen
Forgang” omgitt av et trerekkverk. Dette gir inntrykk av å ha vært en åpen sval, med eller
uten tak over – helst med, hvis situasjonen allerede nå var blitt den samme som gjengis på
snitt-tegningen fra 1906 (fig. 3.57). På snittet kan vi identifisere både den indre entréen og
den ytre åpne gangen med trapp, som ligger utenfor den gamle bygningskroppen, definert av
kjellerens bredde. Snittet viser også hvordan det nye taket spenner over trappegangen ved at
mønet er trukket bakover, mens det eldste taket må antas å ha hatt mønet i bygningens
midtakse. Den her skisserte forklaringen gir også mening om vi prøver den mot
plantegningen fra 1906, som ser ut til å dokumentere situasjonen slik den var etablert allerede
i 1846. (Fig. 3.59).
Fig. 3.59
Planer av 1. og 2. etasje i 1906 etter oppmåling av arkitekt Henry Bucher, Oslo Byarkiv.
Situasjonen antas å være etablert allerede før 1846. Fig. 3.58 viser til sammenligning første etasjes plan slik den
kan ha vært i første del av 1800-årene. Fra den opprinnelige gjennomgående stuen ble det før 1846 avdelt en
entré på baksiden mot gården. Utenfor bakveggen kan det tidligere ha vært en lettere trapp til arken, men i 1846
var adkomsten inkorporert i en svalgangsløsning.
Analysen av kildematerialet tillater nå å foreslå en rekonstruksjon av bygningsvolumet i
begynnelsen av 1800-årene. Rekonstruksjonsforslaget er vist på fig. 3.60, skjematisk
inntegnet med snittet fra 1906 som bakgrunn (fig. 3.57). Denne rekonstruksjonen kan i alt
vesentlig også forklare originaltilstanden da huset var nytt hundre år tidligere. Første etasjes
plan var da som vist på fig. 3.58, men uten arken på loftet.
192