Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Pidgin – nødløsningen for interetnisk kommunikasjon
Hvordan overvant partene dette kommunikasjonsproblemet? De skapte et pidgin-språk med
elementer fra alle språk som møttes. Superstratum leverte de fleste leksikalske elementene,
men også substratum bidro med både ord og syntaks. Pidgin har oppstått mange steder og til
ulike tider, overalt hvor folkegrupper uten felles språk må snakke sammen. Mest kjent og
utforsket er slike som har oppstått i moderne tid og har kunnet studeres direkte av
språkforskere, slik som Hawaii-engelsk pidgin, resultatet av rekruttering fra Kina, Japan,
Sørøst-Asia, Europa, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Polynesia til fruktplantasjene i tiårene
omkring 1900. Pidgin-språk oppstår ikke bare som følge av migrasjoner eller i situasjoner av
ekstrem sosial ulikhet. De kan også være handelsspråk mellom likeverdige parter. Til denne
gruppen hørte det mest kjente pidgin-språk på våre kanter, ”russenorsk”, beskrevet av Olaf
Broch i 1927.
Russenorsk eksisterte i omtrent hundre år som hjelpemiddel for pomorhandelen langs
kysten mellom russiske og norske handelsfolk, vesentlig basert på utveksling av russisk korn
og norsk fisk. Dette handelssamkvemmet tok brått slutt da Sovjetmakten erobret Arkhangelsk
i 1920, og språket ble snart glemt. Det var heller ikke noe langt utviklet språk, men tvert imot
meget nødtørftig og ustrukturert. Noen få gloser fra begge grunnspråk var nok til å snakke
om vær, varer og priser, og grammatikken var spontan (Fox 1983).
Men nettopp disse egenskapene ved russenorsk er karakteristiske for pidgin. En
standard-definisjon er at pidgin er et språk uten innfødte brukere, altså talt av folk som ikke
har lært det som barn. Det er funksjonelt og lingvistisk begrenset, med et redusert og
forenklet system og ekstrem syntaktisk variasjon (DeGraff 1999:5). Dermed er det også
meget ustabilt og vil lett forsvinne like raskt som det oppsto hvis betingelsene endrer seg, som
russenorsk. Ofte vil en pidgin-talende befolkning bli assimilert i det større eller mer
prestisjetunge språksamfunnet og tilegne seg superstratum-språket mer eller mindre
fullkomment. Men det hender også at et pidgin-språk stabiliserer seg og blir til et fullverdig
språk – befolkningens førstespråk (Bickerton 1985:2).
Fra pidgin til kreolsk
Det er dette annengenerasjons, stabiliserte pidgin som språkforskerne kaller kreolspråk.
Kjennetegnet er nettopp at det er blitt førstespråket som barna i samfunnet tilegner seg, altså
”morsmålet” (the vernacular) for en folkegruppe. Kreolisering er prosessen som fører til at et
forutgående pidgin-språk utvikler seg til et språk med relativt stabil grammatikk og syntaks.
Kreolspråket har ”krystallisert” og fått legitimitet som selv-identifiserende symbol for et nytt
”kreolsamfunn”. Deretter blir det ”målspråket” som nye grupper av befolkningen skal tilegne
seg, enten de kommer som nye skipslaster med slaver, eller de fødes inn i samfunnet og lærer
språket som morsmål (DeGraff 1999:5).
En klassisk definisjon av kreolspråk inneholder også den vanligste forklaringen på
tilblivelsesprosessen: Et fullt utviklet og relativt stabilt språk som oppstår gjennom
nativisering, det vil si at barn får språket i vuggegave. Det er altså barn som skaper språket,
ifølge en omstridt teori om kreolspråk som forfektes av ”universalister” med Derek Bickerton
som en ledende talsmann. ”Creolization is first-language learning with restricted input”. En
underliggende teori er at språk bygger på en medfødt biologisk evne, som ikke læres på
samme måte som andre ferdigheter. I barnets hjerne finnes en ”faculté de langage” eller et
”språkorgan” som gjør at det uten særlig anstrengelse lærer seg det omgivende samfunnets
språk, til tross for begrenset og ikke eksplisitt ”input” av språkets regelverk. Språkevnen
(nature) samvirker med det kontekst-spesifikke (nurture) ved at de preprogrammerte, åpne
prinsippene (parameter settings) innstilles riktig på basis av primære lingvistiske data eller
331