Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Havnefunksjonen var viktig for en kjøpstad, og byplanen var derfor orientert mot havnen i
Bjørvika. Ved byens grunnleggelse bestemte kongen at sjøboder og ”broer” skulle anvises
ute i vannet ”saa at de lige for Gaderne kommer at ligge”. 25 Kartene fra Christian IVs tid
viser at kongens påbud ble fulgt; bryggene ligger nøyaktig i forlengelsen av de viktigste østvest-gående
gatene, Nordre Brygge ut for Tollbodgaten og Søndre Brygge ut for
Rådhusgaten. Men sjøbodene eller lagerhusene som var uunnværlige innslag i
havnelandskapet, vises ikke på kartene. De finnes imidlertid antydet på Geelkercks
perspektivtegning, plassert vinkelrett ut fra bryggene på pålefundamenter. Sjøbunnen mellom
bryggene skulle med tiden ende som fastland og byggegrunn, dels ved utilsiktet tilmudring,
men fra 1657 også ved planlagt oppfylling som ledd i en utvidelse av byen. Denne prosessen
blir nedenfor beskrevet mer inngående.
Fig. 2.13 Havnefronten med brygger og sjøboder tegnet av Isaac van Geelkerck. Detalj av kart fra 1646 eller
1647 i Det Kgl. Bibliotek, København. Etter Hals (1937:259).
For å øke havnekapasiteten ble planen om en kanalhavn, et ”revier”, satt ut i livet i 1632.
Revieret var planlagt som en 12 m bred og 2 m dyp kanal opp fra Bjørvika. Idéen var
formodentlig kongens egen, og den ble energisk oppfulgt i et par år, til prosjektet ble oppgitt
som utjenlig. Restene av den påbegynte kanalen ble liggende åpen gjennom lang tid, men
mer og mer gjengrodd, inntil gatenavnet Revierstredet nå er det eneste minnet om den (Bull
1927:135). Byens viktigste eksportvare, trelast, ble imidlertid ekspedert fra munningen av
Akerselva og fra bordtomtene på begge bredder, utenfor den egentlige byen.
Havn og torg var de eneste funksjonene som markerte seg særskilt i byplanen. Resten
av ”kvartalerne” besto av udifferensierte kvartaler og gater. Sosialt og demografisk var det
imidlertid lagt opp til en viss differensiering, og den lot seg gjennom århundrer avlese både i
bebyggelsens form og befolkningens sammensetning.
Sosial differensiering
Bygrunnleggeren hadde klare oppfatninger om at lagdelingen av samfunnet også skulle eller
måtte komme til uttrykk i den fysiske organiseringen av byen. Han påla adelen og de
formuende blant borgerne å bygge ”med Steen af Grund” og tok for gitt at de ville velge seg
”en af de bedste og beleiligste Pladse at bygge”, men da ”to Loft høie”. Det later til at dette er
tenkt å være i kvartalene ”nede” i byen, altså nær havnen. Kongen sier nemlig videre i sine
direktiver at disse rike byggherrene også skal ”tage en Plads oppe i Byen” og bygge
25 NRR V (1874:433).
78