Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

av det, eller av flere rektangulære enheter på rekke. Ytterligere regelsett tar for seg hvordan
grunnplanen vokser til tre dimensjoner, hvordan romavgrensninger får masse eller volum, og
hvordan åpninger kan anbringes i dem. Videre følger regler for hvordan hus kan vokse i
bredden og høyden, og hvordan taket skal formes og gjennombrytes. Ved hjelp av dette
regelverket kan Glassie identifisere 17 distinkte bygningstyper i sitt materiale.
Valgfrie tillegg til grunnstrukturen kan bestå av underordnede ledd som ”porches”,
analoge med åpnings- eller avslutningsformularene i en fortelling, eller av dekorativt utstyr
som tilsvarer fortellerens forsiringer. Huset var altså produktet av et geometrisk grunnsystem,
eventuelt påhengt tilbygg og ornamenter, og materialisert i et teknisk system (en byggemåte).
(s. 39). Glassie bruker strukturalistisk teori til fortolkning av eldre byggeskikker, men går i
rette med Lévi-Strauss for å avvise den historiske dimensjonen ved bevisst å velge ut
”tidløse” samfunn for undersøkelse. (s. 42). For å forstå kulturell endring må det erkjennes at
kultur kun eksisterer i individuelle hjerner, som ikke er beholdere for lagring av fakta, men
ustoppelige mekanismer for håndtering av fakta. Ved å anta en vilje til design bak den bygde
virkelighet kan forskeren forklare endringer og variasjoner.
”The person who will be the maker of houses travels through architectural experience from the beginning of his
life. The experience that bounces from walls, through space, and along the corridors of his senses are
accumulated randomly, but they are systematically ordered, so that when it comes his time to act he is not a
copyist but a fluent practitioner. Perhaps, like the learning singer of epics or chanter of sermons, he passes
through an apprenticeship of imitation. But at maturity, like the best of epic singers, he is reliant not on one
original, but on a competence constructed out of numerous originals. He labors within tight lines of correctness,
but his design competence allows for a variable range of actions. The houses he makes are similar each to the
other, but never are they identical in every particular”. (s. 67).
De eldste husene i Glassies materiale hadde to-romsplan med ”hall-and-parlor”, en vanlig
britisk type på 1500- og 1600-tallet. Varianter av denne planen var enerådende til omkring
1760. Da opptrådte en helt ny hustype, ”the Georgian house”, en parallell til midtgangshuset
som omtrent samtidig ble moderne i Norge. Selv om ideen var ny i Middle Virginia, var den
ikke mer fremmed enn at den kunne aksepteres og inkorporeres i det lokale repertoaret. ”The
new image (new, but not too new) was broken apart and compared with the forms that the old
competence could generate; a new system was then developed that enabled the builder to
design both the old and the new forms.” Bygningsmiljøet kunne heretter produsere hus både
etter gammelt og nytt system, men også et sett av mellomformer. 11
Det tilgjengelige materialet fra den jevne Christiania-bebyggelsen er for tynt og
fragmentarisk til å tillate en strukturalistisk analyse etter samme metode som Glassie bruker.
Men hans tilnærming og begrepsapparat har vært et forbilde for denne undersøkelsen, og
metoden venter på å bli prøvet på et mer egnet norsk materiale.
Historical Archaeology: James Deetz
En strukturalistisk posisjon inntar også antropologen James Deetz. I en uhyre leseverdig bok
(Deetz 1977) har han redegjort for ”historisk arkeologi”, en amerikansk disiplin med
bakgrunn i landets spesielle historie. Mens forhistorisk arkeologi i USA nødvendigvis må
beskjeftige seg med urinnvånerne, har arkeologer som vil utforske røttene til landets nå
rådende anglo-amerikanske kultur en bakre tidsgrense omkring år 1600 og et studiefelt som
omfatter ”the cultural remains of literate societies that were capable of recording their own
history”. Kildekombinasjon som metode kjennetegner derfor faget. Selv om det skriftlige
kildematerialet fra denne kulturen er rikt, mangler opplysninger om dagliglivet. ”Simple
11
Kfr. tilsvarende løsninger i Bergen da før-moderne plantyper samtidig ble konfrontert med den barokke
midtgangsplanen. Se s. 293f.
17