Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

tidlig-industrielle ”verk” der det også er tilgang på teglstein. Gjøvik har stadig noen
bindingsverkshus fra glassverkstiden, og det har trolig vært flere (Solbrækken 1996).
Noen få nedslag av utmurt bindingsverk finnes også i bygdene på 1800-tallet, ofte med
eksperimentell karakter, som i stua på husmansplassen Panengen på Toten (fig. 4.14) fra siste
halvdel av århundret. Der er veggene i vanlig bindingsverk utmurt med trekubber i leire og
står uten kledning (Sveen 1999:2) (Karstensen 1986:38f).
Stavanger er ved siden av Christiania den eneste byen som kan oppvise en virkelig
sterk bindingsverkstradisjon. Et teknisk høyt utviklet bindingsverk ble brukt i sjøhus oppført
etter ca. 1750. Veggene står overveiende uten utmuring, bare med utvendig panel, men det
finnes også sene eksempler på utmuring med tegl av hensyn til brannsikkerhet. Stavangerbindingsverket
har få nedslag i andre typer bebyggelse. Det ser ut til å være påvirket av
tilsvarende lagerhus i tyske Østersjøbyer, men med visse særnorske trekk, som avstivning
med krumvokste knær istedenfor rette skråbånd (Schjelderup 1997:36f; Schjelderup
1999:122-125). 38
Fig. 4.14
Bindingsverk utenfor Oslo: Til venstre prinsippskisse av sjøbod i Stavanger, etter Helge Schjelderup (1997).
Til høyre husmannsplassen Panengen på Toten, etter Karstensen (1986).
Bergen hadde i 1600-årene tilløp til et gjennombrudd for bindingsverk. Etter større bybranner
både i 1623 og 1640 forsøkte Christian IV noe halvhjertet å oppmuntre til gjenreisning
”saavidt skee kand, med Muur”. Men borgerne fulgte ikke oppfordringen, før de etter den
neste store brannen på Nordnes i 1660 ble tilbudt belønning i rede penger for å bygge i mur
eller bindingsverk. Tre år senere skal det ha vært rundt 50 murhus og 20 bindingsverkshus på
Nordnes, men alle ble ødelagt av den følgende storbrannen i 1686 (Lidén 1991:126).
Hva er bindingsverk?
Bindingsverk er i moderne tid den vanlige byggemåten for småhus, enten de fremtrer klart
som trehus eller er forblendet med murverk. Omkring 1950 ble det moderne, lette
bindingsverket etter amerikansk forbilde tatt i bruk i Norge. Det kjennetegnes ved spinkelt
dimensjonert trevirke og spikerforbindelser i alle sammenføyninger, og det er som regel fylt
med isolerende materiale i hulrommene og innkledd med en ytre værhud og indre panel eller
plater. I denne fremstillingen vil ’bindingsverk’ betegne forløperne, veggkonstruksjoner som
ble brukt forut for det ”lette bindingsverket” og særlig før 1900. I hovedsak brukes
betegnelsen om det utmurte bindingsverket som var vanlig i Christiania før 1819, da det i
hvert fall i utgangspunktet var konstruert for å stå synlig. Men i prinsippet var alt eldre
38 Et påfallende trekk ved sjøhusene i Stavanger er at de følger et bundet system, med bjelker og sperrer i samme
akser som stolpene. Det henger vel helst sammen med avstivningen med knær mellom stolper og bjelker, men
kan også skyldes påvirkning fra tradisjonene i nordtysk bindingsverk. Mer om bundne systemer i kap. 5.2.1.
219