Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Dronningens gate 10 er tatt med blant utvalgsgårdene i denne undersøkelsen fordi gården ser
ut til å være representativ for byggevirksomheten i det avbrente strøket og i byen forøvrig
etter storbrannen. Det er forholdsvis godt dokumentert ved fotografier og tegninger, og det
ble undersøkt av Arno Berg under rivningen.
Tomt og tidlige eiere
Tomten var blant de minste i byen, bare 16½ alen bred og 35 alen dyp, altså i underkant av
det som kan betraktes som en omtrentlig norm for mindre bygårder (Se s. 74). Det er ikke
fastslått når den ble utmålt og klargjort for bebyggelse. Den tidligste sikre eier var Peder
Hansen ved Bryggen, som må ha bodd på denne tomten i 1675 ut fra rekkefølgen i et
skattemanntall for dette året. 138 Den samme Peder Hansen ”ved Brøgen” var også å finne i
manntallet for 1680 som innehaver av en gård i mur – hvilket i dette tilfellet helst burde bety
utmurt bindingsverk. 139 Gårdens takst på 250 riksdaler var blant de lavere i byen. Noen år
senere må den ha vært overtatt av Gullik Alfsen, som bodde i den tilstøtende gården på
Skippergaten 13, senere mnr. 208. I skattemanntallet for 1688 oppførtes ”Niclas Garfuer i
Gullich Alfssens Gaard” og i 1695 og 1701 ”Gullich Alfsens Leyegaard”. 140 Finne-Grønn
oppgir Christen Pedersen Skomaker som eier fra 1700, og ham finner vi også i manntallet for
1701, kanskje i første omgang som leieboer. At han i hvert fall etter en tid ble eier, bekreftes
av et skjøte fra 1703. Christen Pedersen overdro da til Monsr. Johan Jørgensen ”Min Ejende
og nu iboende Gaard, beliggende her udi Christiania imellem Helle Bundtmagers (mnr. 205)
… og Petter Lapiers Huus (mnr. 207 A)”. 141 Det neste manntallet er fra 1713, etter brannen.
På dette tidspunkt var det bare få bebygde tomter i kvartalet, men i rekken av eiere med
gjenreiste hus fantes Helle Buntmaker og Jørgen Eilertsen Tømmermand. 142 Merkelig nok
står Christen Pedersen skomaker stadig oppført mellom disse to i manntallet. Ettersom vi vet
at han solgte tomten i 1703, og at Jørgen Eilertsens eierskap bekreftes av andre kilder, må
forklaringen være at skomakeren ble boende som leieboer i sin tidligere gård, både før og
etter brannen i 1708. Ifølge Finne-Grønn skal Jørgen Eilertsen ha overtatt gården i 1706. 143
Etter alt å dømme var tømmermannen Jørgen Eilertsen eier av gården da den brant i
1708, og han må snart ha sørget for å få opp et nybygg på branntomten. For en gangs skyld er
det derfor mulig å identifisere byggmesteren for et vanlig borgerhus, for det er lite sannsynlig
at den høyt kvalifiserte gårdeieren lot en annen håndverker overta oppdraget. Denne Jørgen
Eilertsen satte spor etter seg i byen som stadskonduktør fra kort tid etter at stillingen ble
opprettet i 1713. Han tok borgerskap som tømmermann i 1704 og ble snart en av de ledende i
faget. Fra 1714 til 1722 var han stadskonduktør og brannmester, samtidig som han drev sin
byggmesterforretning. Arno Berg bekrefter at han eide et nyoppført hus ”i Krantzen” i 1709 –
det må være Dronningens gate 10 (Berg 1946:83-91). 144 Der skal han ha bodd først som
enkemann og senere med sin andre kone, inntil han solgte gården i 1719.
Jørgen Eilertsen hadde en rekke offentlige byggeoppgaver. I 1719 hadde han oppdrag
på Fredrikstad festning, i 1722 ble han konsultert om kirkebygget i Halden. I Christiania
oppførte han den nye Corps de Guarde ved Torget i 1718 og arbeidet på Akershus Slott, i
138
RA. Kontribusjonsregnskaper Christiania 1669-1674. ”Kaaberschadt mandtal … aff Christiania” 1675.
139
Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.
140
SAiO. Magistratsarkivene. Christiania skattemanntall 1688-1750.
141
SAiO. Christiania pantebok nr. 1, fol. 119 a. Naboen Helle Buntmaker var far til den Inger Hellesdatter som
på denne tid bodde i utvalgsgården Tollbodgaten 14 med sin mann, bokbinder Fredrik Jacobsen.
142
SAiO. Magistratsarkivene. Christiania skattemanntall 1688-1750.
143
Oslo Byarkiv. Finne-Grønns notater.
144
Berg oppgir feilaktig at ”Krantzen” skulle bety det frigjorte terrenget på den tidligere byvollen, men Finne-
Grønn plasserer Krantzen på hjørnet av Rådhusgaten og Dronningens gate, mnr. 207 (vestre del av Rådhusgaten
5) Da blir det mer forståelig at han i 1713 bodde her i nr. 206 (Dronningens gate 10).
153