Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Den antatt eldste delen, murhuset langs Tollbodgaten, ser ut til å ha vært delt i to seksjoner av<br />
en tverrvegg. Hver seksjon er så – kanskje i ettertid – delt av langsgående skillevegger, slik at<br />
huset i hvert fall omkring 1800 fremsto med dobbelt romrekke – et moderne trekk ved planen.<br />
Hjørnehusets planløsning er vanskeligere å få oversikt over, <strong>og</strong> heller ikke senere på 1800tallet<br />
er det helt enkelt å tolke planløsningen ut fra skriftlige kilder <strong>og</strong> fot<strong>og</strong>rafier.<br />
Som nevnt i forrige avsnitt antas det at hjørnepartiet ble forandret ved en større<br />
ombygging mellom 1817 <strong>og</strong> 1827. Den medførte i så fall at utbygget mot Tollbodgaten ble<br />
borte, <strong>og</strong> at den tilhørende salen i 2. etasje ble beskåret. Ellers ser det ikke ut til at bygningen<br />
ble vesentlig berørt. Beskrivelsen som ble gitt av huset ved branntakseringen i 1846 er stadig<br />
forenlig med hovedtrekkene i planrekonstruksjonen på fig. 3.17. Innholdet ble da oppregnet<br />
for begge fløyer under ett, <strong>og</strong> det omfattet i 1. etasje en forgang med trapp, ett kjøkken <strong>og</strong> 6<br />
værelser, hvorav ett var butikk, <strong>og</strong> i 2. etasje 2 svalganger, 5 værelser <strong>og</strong> nok et kjøkken. 44<br />
Når innholdet forble omtrent det samme, er det imidlertid uforklarlig at antallet vinduer kunne<br />
øke fra 30 til 52 mellom 1827 <strong>og</strong> 1846. 45<br />
Det må innrømmes at forsøket på å rekonstruere husets plan ikke er helt<br />
overbevisende. Metoden strekker ikke til for en så komplisert bygning som denne, med sin<br />
tydeligvis omskiftelige historie, når det samtidig knytter seg stor usikkerhet til hvordan<br />
kildenes målangivelser skal forstås. Mest sannsynlig virker rekonstruksjonene for fløyen mot<br />
Tollbodgaten, der romdimensjonene nokså presist lar seg innpasse i bygningskroppen, <strong>og</strong><br />
plasseringen av vinduer <strong>og</strong> piper samsvarer med antatt plan.<br />
Bygninger <strong>og</strong> eiere<br />
Til tross for mange usikkerhetsmomenter er det sannsynliggjort at gårdens eldste del var et<br />
én-etasjes murhus langs Tollbodgaten. Det strakte seg fra nab<strong>og</strong>rensen i øst, men ikke helt<br />
frem til hjørnet. Murhuset ser ut til å ha vært gjennomgående fra 1629 til rivningen i 1915.<br />
På ukjent tidspunkt ble en annen etasje i bindingsverk påbygget, <strong>og</strong> samtidig må fløyen ha fått<br />
en svalgang med adkomst til rommene ovenpå. Rommene kan i utgangspunktet ha vært<br />
gjennomgående, for senere å bli oppdelt med lettvegger i lengderetningen.<br />
Den tidligste kjente eier skal ha vært Claus Alexandersen Hoppener, bokhandler,<br />
rådmann <strong>og</strong> stadskaptein. Rekkefølgen i ”Gaarde Mandtal udi Christiania” plasserer ham i<br />
1661 her på hjørnet, hvor hans gård med en takst på 300 riksdaler var blant de mer beskjedne<br />
– men betydelig mer verdifull enn nabohuset på Tollbodgaten 14, som bare var verdt 80<br />
riksdaler. Om Claus Alexandersen sier manntallet at han ”Haffuer ingen Brug, men nærer sig<br />
af hans B<strong>og</strong>handling, som er ringe” (Collett 1889:183, 202). Året etter bekrefter et nytt<br />
manntall at Claus Alexandersens gård fantes blant de brannsikre ”Grundmurit och<br />
Bindingswercks Huusser och Gaarder”. 46 I 1680 ser det ut til at gården var leid ut til Erik<br />
Berntsen Hutstaferer, som i dette året står i skattelisten for næringsskatt, men ikke grunnskatt.<br />
Dessverre får vi derfor ikke vite om huset er av mur eller tre, som kilden oppgir når eieren<br />
selv bebor det. 47 Da ”Kop- <strong>og</strong> Quegschat” ble innkrevet i 1683 bodde Erik Berntsen stadig i<br />
huset med hustru, 3 barn <strong>og</strong> hustruens søster. I husholdningen fantes <strong>og</strong>så ”1 Dreng, 2 Piger,<br />
1 Koe”. Erik Berntsen døde i 1695, <strong>og</strong> enken året etter. 48 Før sin død må han ha blitt eier av<br />
44 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 178 b.<br />
45 Kan man plutselig ha begynt å regne vinduer med midtpost som to fag, mens man tidligere regnet dem som<br />
ett? Allerede i 1787 <strong>og</strong> 1797 hadde begge fløyer under ett 24 fag vinduer til gatene <strong>og</strong> 6 til gården. I 1807 <strong>og</strong><br />
1817 var det derimot 12 vinduer i hver av de to fløyene, altså bare 24 til sammen, mens antallet igjen var økt til<br />
30½ fag i 1827. Tallet på vinduer er altså ikke noe godt hjelpemiddel for rekonstruksjonen. Antall i<br />
størrelsesorden fra 24 til 30 er sannsynlige i forhold til antatte planløsninger, mens 52 er helt usannsynlig.<br />
46 RA. Rentekammeret, byregnskaper. Kontribusjonsregnskap Christiania 1654-1664.<br />
47 <strong>Oslo</strong> Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl. May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.<br />
48 Hun står oppført som ”Erich Berentsens Enche” i byskattemanntallet for 1695.<br />
114