Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Den antatt eldste delen, murhuset langs Tollbodgaten, ser ut til å ha vært delt i to seksjoner av
en tverrvegg. Hver seksjon er så – kanskje i ettertid – delt av langsgående skillevegger, slik at
huset i hvert fall omkring 1800 fremsto med dobbelt romrekke – et moderne trekk ved planen.
Hjørnehusets planløsning er vanskeligere å få oversikt over, og heller ikke senere på 1800tallet
er det helt enkelt å tolke planløsningen ut fra skriftlige kilder og fotografier.
Som nevnt i forrige avsnitt antas det at hjørnepartiet ble forandret ved en større
ombygging mellom 1817 og 1827. Den medførte i så fall at utbygget mot Tollbodgaten ble
borte, og at den tilhørende salen i 2. etasje ble beskåret. Ellers ser det ikke ut til at bygningen
ble vesentlig berørt. Beskrivelsen som ble gitt av huset ved branntakseringen i 1846 er stadig
forenlig med hovedtrekkene i planrekonstruksjonen på fig. 3.17. Innholdet ble da oppregnet
for begge fløyer under ett, og det omfattet i 1. etasje en forgang med trapp, ett kjøkken og 6
værelser, hvorav ett var butikk, og i 2. etasje 2 svalganger, 5 værelser og nok et kjøkken. 44
Når innholdet forble omtrent det samme, er det imidlertid uforklarlig at antallet vinduer kunne
øke fra 30 til 52 mellom 1827 og 1846. 45
Det må innrømmes at forsøket på å rekonstruere husets plan ikke er helt
overbevisende. Metoden strekker ikke til for en så komplisert bygning som denne, med sin
tydeligvis omskiftelige historie, når det samtidig knytter seg stor usikkerhet til hvordan
kildenes målangivelser skal forstås. Mest sannsynlig virker rekonstruksjonene for fløyen mot
Tollbodgaten, der romdimensjonene nokså presist lar seg innpasse i bygningskroppen, og
plasseringen av vinduer og piper samsvarer med antatt plan.
Bygninger og eiere
Til tross for mange usikkerhetsmomenter er det sannsynliggjort at gårdens eldste del var et
én-etasjes murhus langs Tollbodgaten. Det strakte seg fra nabogrensen i øst, men ikke helt
frem til hjørnet. Murhuset ser ut til å ha vært gjennomgående fra 1629 til rivningen i 1915.
På ukjent tidspunkt ble en annen etasje i bindingsverk påbygget, og samtidig må fløyen ha fått
en svalgang med adkomst til rommene ovenpå. Rommene kan i utgangspunktet ha vært
gjennomgående, for senere å bli oppdelt med lettvegger i lengderetningen.
Den tidligste kjente eier skal ha vært Claus Alexandersen Hoppener, bokhandler,
rådmann og stadskaptein. Rekkefølgen i ”Gaarde Mandtal udi Christiania” plasserer ham i
1661 her på hjørnet, hvor hans gård med en takst på 300 riksdaler var blant de mer beskjedne
– men betydelig mer verdifull enn nabohuset på Tollbodgaten 14, som bare var verdt 80
riksdaler. Om Claus Alexandersen sier manntallet at han ”Haffuer ingen Brug, men nærer sig
af hans Boghandling, som er ringe” (Collett 1889:183, 202). Året etter bekrefter et nytt
manntall at Claus Alexandersens gård fantes blant de brannsikre ”Grundmurit och
Bindingswercks Huusser och Gaarder”. 46 I 1680 ser det ut til at gården var leid ut til Erik
Berntsen Hutstaferer, som i dette året står i skattelisten for næringsskatt, men ikke grunnskatt.
Dessverre får vi derfor ikke vite om huset er av mur eller tre, som kilden oppgir når eieren
selv bebor det. 47 Da ”Kop- og Quegschat” ble innkrevet i 1683 bodde Erik Berntsen stadig i
huset med hustru, 3 barn og hustruens søster. I husholdningen fantes også ”1 Dreng, 2 Piger,
1 Koe”. Erik Berntsen døde i 1695, og enken året etter. 48 Før sin død må han ha blitt eier av
44 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 178 b.
45 Kan man plutselig ha begynt å regne vinduer med midtpost som to fag, mens man tidligere regnet dem som
ett? Allerede i 1787 og 1797 hadde begge fløyer under ett 24 fag vinduer til gatene og 6 til gården. I 1807 og
1817 var det derimot 12 vinduer i hver av de to fløyene, altså bare 24 til sammen, mens antallet igjen var økt til
30½ fag i 1827. Tallet på vinduer er altså ikke noe godt hjelpemiddel for rekonstruksjonen. Antall i
størrelsesorden fra 24 til 30 er sannsynlige i forhold til antatte planløsninger, mens 52 er helt usannsynlig.
46 RA. Rentekammeret, byregnskaper. Kontribusjonsregnskap Christiania 1654-1664.
47 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl. May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.
48 Hun står oppført som ”Erich Berentsens Enche” i byskattemanntallet for 1695.
114