Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

løpet av undersøkelsen har det kommet for dagen nytt materiale som rokker ved tidligere
antagelser om husets historie. Mens tidligere forfattere 29 har tatt for gitt at dette var et rent
bindingsverkshus, forteller branntakstbeskrivelsen fra 1846 at ”Første Etage af Fløien mod
Toldbodgaden er af Grundmuur, forøvrigt er Alting af udmuuret Bindingsverk, uden
udvendig Beklædning”. 30 Utgangspunktet for den videre undersøkelsen er på denne bakgrunn
en antagelse om at første byggetrinn var fløyen mot Tollbodgaten, et murhus i én etasje som
allerede i 1629 sto ferdig og derfor gjorde eieren fortjent til sitt tomtebrev.
Et stort antall eldre fotografier gir beskjed om bygningens ytre form i senere år, men
tegninger er ikke påtruffet ved arkivundersøkelsene. En stor utfordring, men også en
forutsetning for å forstå bygningen, var derfor å rekonstruere planene bare med bilder og
skriftlige kilder som underlag. Branntakster foreligger fra 1766 og 1767, og deretter videre
hvert tiende år fremover med økende detaljeringsnivå. I 1802 ble bygningsvolumene oppmålt
for innkreving av bygningsavgiften. 31 I tillegg burde oppmålingen for ildstedsskatten i 1812
gi holdepunkter for å rekonstruere etasjeplanene på den tid, og kanskje også bakover i tid.
Situasjonsplanen i 1802
Ved oppmåling for bygningsavgiften i 1802 ble forbygningen funnet å være 27¼ alen lang og
10 alen bred. Dette må gjelde fløyen mot Tollbodgaten, og den passer godt til tomtens lengde
på omtrent 17 meter langs denne gaten. En ”Sidebygn. til Gaden” ble målt til 16½ alen i
lengden og bare 5½ alen i bredden, altså omkring 10,4 x 3,5 m. I lengdemålet inngikk
portrommet, 4 alen bredt. Denne fløyen faller ikke helt på plass langs Kirkegaten innenfor de
gitte tomtegrensene. Den er omtrent 2 alen for lang, antagelig på grunn av feilmåling. Det
neste bygningsvolumet, omtalt som ”Udbygn. indvændig en lugt Gang”, der det bare oppgis
mål for annen etasje, må være en svalgang. Bredden var 3 alen eller 1,9 m, og lengden 8¾
alen eller 5,6 m. Den kan mest sannsynlig tenkes å ha strukket seg fra det innvendige hjørnet
langs baksiden av fløyen mot Kirkegaten, hvor den presist ville ha støtt imot bakbygningen på
søndre siden. Denne inneholdt bryggerhus i første etasje og boder i annen, og målte 16¾ x 5
alen (10,5 x 3,2 m). Østre bakbygning inneholdt spiskammer nede og et værelse ovenpå, og
resten ble brukt til vedlager gjennom to etasjer. Målene var 14½ x 4½ alen (9,1 x 2,8 m).
Begge bakbygningen lar seg godt innpasse i en situasjonsplan med de gitt målene. 32 Så langt
er det grunnlag for en sannsynlig rekonstruksjon.
Men flere bygningsdeler ble oppmålt og avgiftsbelagt. I tilslutning til nordfløyen
nevner kilden en ”Udbygn” i to etasjer, 9½ x 3 alen (6,0 x 1,9 m). Og på vestsiden nevnes
enda et utbygg, 11 x 2½ alen (6,9 x 1,6 m). Det siste er det rimelig å forstå som det karnappet
vi kjenner fra de eldre fotografiene, og målene stemmer dessuten nøyaktig med dem som
oppgis for karnappet, etter at det omsider blir nevnt i de seneste branntakstene. Men noe
tilsvarende karnapp ut mot Tollbodgaten nevnes ikke i noen kilde, og vises heller ikke på
fotografiene. Hvordan kan dette ha sett ut på situasjonsplanen og i tre dimensjoner?
Det eldre kartmaterialet kan gi en antydning til løsning på gåten. Fig. 3.11 gjengir
utsnitt av et bykart fra omkring 1730. 33 Kartet viser – sannsynligvis med stor nøyaktighet –
de mange karnappene i dette kvartalet, som ellers i byen. Kirkegaten 18 ligger midt i
kartutsnittet, på nordvestre hjørne av det største kvartalet. Påfallende ved denne eiendommen
er at den er tegnet med bebyggelsen trukket utenfor byggelinjen på begge sider av hjørnet.
29 OB arkiv. ”Undersøgelser af en Serie gamle Christianiagårde i Byens forhen Centrum – ved Fritz Holland”.
30 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 178 b.
31 RA. Rentekammeret. Byavgifter Christiania, pakke 19, Bygningsavgift 1802. Kommisjonsprotokoll, fol. 48.
32 Bortsett fra at sydfløyen mangler en alen på å fylle ut hele avstanden mellom de tilstøtende fløyene. Det kan
ha vært en passasje på en av sidene, eller kanskje helst en feil målangivelse.
33 UB. Kartsamlingen, nr. 2314.
106