Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Fig. 3.64
Bakgården i Øvre Vollgate 3-5. Tegning av arkitekt Einar Oscar Schou, april 1901, i Antikvarisk Arkiv.
I alt sitt mangfold var dette bakgårdsmiljøet typisk for småkårsbebyggelsen ”oppe i byen”. Gården,
matrikkelnummer 309 på det gamle vollterrenget, ble anvist til Rådstuetjener Johannes Nielsen i 1711 – for
utviste tjenester overfor byen. Enken solgte til sersjant Fredrik Petersen Blaa. I 1729 overtok underbrannmester
Hans Steffensen, i 1733 Morten Berntsen Bache, i 1735 skredder Ulrik Olsen Grubbe. I 1787 var dette ”Hans
Lie og Albrecht Storms Lejegaard”. Senere ble eiendommen delt i to, henholdsvis nr. 3 (til høyre) og 5 (til
venstre) i Øvre Vollgate, for så å bli slått sammen igjen. Det hadde skjedd da tegningen ble laget, siden
gårdsplassen er felles. Skillet gikk fra hjørnet av ”murhuset” til høyre, bak doen.
Murhuset på nr. 3 var antagelig et forblendet bindingsverkshus, og et av byens smaleste, så smalt at det
ikke var plass til egen innkjørsel. Fasadeoppriss og plan er gjengitt i en byggemelding fra 1894, vist på fig. 4.61.
Det var i én etasje, men senere påbygget en ark i nesten hele bredden – og så enda en ark på toppen av denne.
Nr. 5 var et bindingsverkshus i én etasje med svalgang og sidefløy i to etasjer, også den med sval.
Bindingsverket kan anes inne i portrommet mot gaten. Sidefløyen er tegnet litt ”utbrettet” for oversiktens skyld.
196