Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
høydeformatet blitt idealet <strong>og</strong>så for trehus, <strong>og</strong> i prinsippet hadde alle slags hus samme sort<br />
vinduer, uavhengig av byggemåte. Eventuelle forskjeller hadde i tilfelle bakgrunn i at selve<br />
huset var lite <strong>og</strong> lavt. På tvers av strukturell l<strong>og</strong>ikk ble <strong>og</strong>så tømmerveggene perforert av<br />
høye åpninger, såvel ved utvidelse av vinduer i bestående hus som i nybygg.<br />
Dette forholdet demonstrerer nok en gang murarkitekturens tiltagende paradigmatiske<br />
posisjon innenfor bygningsmiljøet. Tendensen må settes i sammenheng med de foran omtalte<br />
bestrebelsene for å kle trehusene i murhusdrakt, enten det skjedde ved forblending <strong>og</strong> rapping,<br />
ved bordkledning, eller bare ved hjelp av farger. Laftehusene illustrerer utviklingen særlig<br />
tydelig. På 1600-tallet fikk de være trehus tvers igjennom, både konstruktivt <strong>og</strong> estetisk.<br />
Man tålte å se bare tømmervegger, <strong>og</strong> man formet detaljer som vinduer, dører <strong>og</strong> gesimser ut<br />
fra materialets egne forutsetninger. Bordkledning med tilhørende murimiterende listverk <strong>og</strong><br />
detaljer gjorde det mulig <strong>og</strong>så i norsk byggemiljø å tilegne seg hele den klassiske europeiske<br />
arkitekturarv <strong>og</strong> innforlive den i lokal <strong>byggeskikk</strong>. Klassiserende portaler sto godt til en slett<br />
panelvegg, men ville føles fremmede mot rå tømmervegger. (Se s. 206 <strong>og</strong> 243).<br />
Gerikter rundt vinduene kom inn i den norske <strong>byggeskikk</strong>en sammen med<br />
panelarkitekturen, der de både var teknisk <strong>og</strong> arkitektonisk begrunnet. Derfra fikk de som<br />
statussignaler <strong>og</strong>så innpass på ennå upanelte tømmervegger. Og de spredte seg til<br />
bindingsverkshusene i Christiania. Gerikter på bindingsverk er uvanlig i Danmark <strong>og</strong><br />
oppfattes som brudd på byggemåtens iboende l<strong>og</strong>ikk, slik som på murhus. Når de opptrer i<br />
byen, er det antagelig et utslag av ”kontaminasjon” fra den dominerende tre<strong>byggeskikk</strong>en.<br />
Skodder<br />
Vi skal ikke forlate temaet vinduer uten å omtale skoddene som var vanlige i Christiania som<br />
overalt ellers i en tid da vindusglass var en kostbar vare. I de skriftlige kildene er skoddene<br />
usynlige. Men om takstfolk aldri fant det nødvendig å nevne dem, må de ha vært til stede på<br />
omtrent alle bygårder i 1600-årene <strong>og</strong> videre gjennom neste århundre. De vises på det<br />
sparsomme billedmaterialet fra 1700-årene, men later til å ha forsvunnet nokså snart etter<br />
1800 inne i selve byen. I forstedene <strong>og</strong> i Aker holdt man derimot fast ved vinduslemmer, <strong>og</strong><br />
de var gjennom 1800-årene vanlige i mange bygder.<br />
Rådhusgaten 19 hadde skodder frem til omkring 1800, <strong>og</strong> krokene etter dem, eller spor<br />
etter krokene, er det stadig mulig å finne (Berg 1949:60). Slik har Arno Berg <strong>og</strong>så utstyrt<br />
huset på sin modellrekonstruksjon, fig 4.9. Vi legger merke til at skoddene bare finnes i<br />
første etasje, <strong>og</strong> det forklarer tydelig hva som motiverte anskaffelsen – de skulle beskytte<br />
skjørt <strong>og</strong> kostbart vindusglass, først <strong>og</strong> fremst mot hærverk som oppstemte natteranglere<br />
kunne finne på å forøve. Det var helt nødvendig å sette skodder for blyglassvinduene om<br />
natten, mener Arno Berg, noe som bekreftes av den kjente historien om Christian IVs<br />
knusende fremferd etter et kalas i Bergen i 1599. 109 Fra 1800-talls avbildninger kan vi se at<br />
skikken med skodder bare i først etasje holdt seg. Slik var det bl.a. på Kirkegaten 15 (Collettgården),<br />
Kongens gate 2 <strong>og</strong> Rådhusgaten 24 <strong>og</strong> 26. 110<br />
Skoddene i Christiania-tradisjonen var laget som rammeverk med fyllinger, gjerne to i<br />
høyden, altså som dører i miniatyr. Bare slike kjennes fra selve byen, men på enklere hus har<br />
det ventelig <strong>og</strong>så forekommet lemmer med labanker <strong>og</strong> stående bord. Når forstadsbeboerne<br />
holdt lenger fast ved skoddene, skyldes det kanskje at gateuorden var mer utbredt der – eller<br />
at et visst bidrag til energiøkonomisering ble verdsatt høyere.<br />
109 Bl.a. av Troels Lund (1903), bind 5, s. 160. Tilsvarende adferd fortelles om Gyldenløve <strong>og</strong> Marie Grubbe hos<br />
toller Peder Pedersen i Bergen i 1665: ”da hans excellence var lystig, sl<strong>og</strong> han vinduerne ud i stuen til gaden <strong>og</strong><br />
lod sætte sit <strong>og</strong> sin frues våben ind i stedet”. Skikken var imidlertid å erstatte slike knuste ruter med bedre,<br />
gjerne med gjerningsmannens våpen <strong>og</strong> en inskripsjon til erindring om begivenheten. (Rasmussen 1960:14).<br />
110 Diverse fot<strong>og</strong>rafier <strong>og</strong> generalmajor Schillings tegning av Rådhusgaten 26, <strong>Oslo</strong> Bymuseum.<br />
262