Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Lars Roede Byen bytter byggeskikk _____________________________________________________ Christiania 1624-1814 AHO Arkitekthøgskolen i Oslo arkitektur • urbanisme • industridesign
© Roede, Lars 2001 ISSN ISBN CON-TEXT THESIS 2 Avhandling for doktorgraden innlevert til Arkitekthøgskolen i Oslo 1. april 2001. 2. opplag trykt i november 2001. UTGIVER: Arkitekthøgskolen i Oslo BILDE OMSLAG: Dops gate 7 i Bergfjerdingen, bakgården. Foto: LR. TRYKK: GCS as
Page 2: Byen bytter byggeskikk Christiania
Page 7 and 8: Forord Dette arbeidet springer ut a
Page 9 and 10: Innhold Forord 5 Innholdsfortegnels
Page 11 and 12: Del 1 Innledning 1.1 Temaer og prob
Page 13 and 14: mest sannsynlig som en slags kreoli
Page 15 and 16: Fig 1.1 Tankemodeller Til venstre d
Page 17 and 18: Byene må alltid ha vært ”varme
Page 19 and 20: av det, eller av flere rektangulær
Page 21 and 22: 1.3 Grenseoppganger 1.3.1 Avgrensni
Page 23 and 24: 1.3.2 Avgrensning i rom ”Kvartale
Page 25 and 26: spørsmål og ny hypotesedannelse.
Page 27 and 28: teoridannelse, skjønt det kan komm
Page 29 and 30: Ifølge Kathy Charmaz og medforfatt
Page 31 and 32: ygningstyper som ikke tilhører sel
Page 33 and 34: skyld overså slike avvik. Men den
Page 35 and 36: tolkningen at må ha hoppet over le
Page 37 and 38: Tingbøker Tingbøkene er ikke unde
Page 39 and 40: 1.5.4 Karter og billedmateriale Som
Page 41 and 42: knowledge, to be swallowed and regu
Page 43 and 44: huset har tjent. Den tyske distinks
Page 45 and 46: Antatte sammenhenger mellom typer i
Page 47 and 48: idéer om å gjenreise den tapte by
Page 49 and 50: nyere tid har Erik Werne skrevet go
Page 51 and 52: Del 2 Byen 2.1 Christiania blir til
Page 53 and 54:
For å vite hvordan byen så ut, ha
Page 55 and 56:
1968:76]. 2 Dette var det ideelle k
Page 57 and 58:
utenlandske bakgrunn og fordi hande
Page 59 and 60:
Fig. 2.6 Kart over Christiania med
Page 61 and 62:
Bymarken Innbyggerne i middelaldere
Page 63 and 64:
innenfor egne snevre grenser, og de
Page 65 and 66:
eller korporasjoner for å fremme s
Page 67 and 68:
I perioden mellom 1745 og 1791 økt
Page 69 and 70:
2.1.5 Christiania blir til En belei
Page 71 and 72:
som et påbud om å samle dem i en
Page 73 and 74:
ham fikk ingen et like omfattende a
Page 75 and 76:
størrelse, eller i det minste med
Page 77 and 78:
ekkefølge borgerne meldte seg, og
Page 79 and 80:
Tidlig i byens historie begynte man
Page 81 and 82:
utleieboliger for håndverksfolk, o
Page 83 and 84:
gamle Oslo. Også i kongens bestemm
Page 85 and 86:
unnlot å gjennomføre noen formell
Page 87 and 88:
henholdsvis 1830 og 1841-42 (Larsen
Page 89 and 90:
Mot slutten av 1700-tallet ble det
Page 91 and 92:
arkiver, og når de dertil var hån
Page 93 and 94:
- Litterære kilder og andre typer
Page 95 and 96:
3.2 Utvalgsgårdene 3.2.1 Fred. Ols
Page 97 and 98:
å ha vært tjærebredd. Et iøynef
Page 99 and 100:
Oppmålingen for ”ildstedsskatten
Page 101 and 102:
Som nevnt foran må bygningen ha ov
Page 103 and 104:
Bak det vidløftige inngrepet må h
Page 105 and 106:
lokale treromsplanen i enkel bredde
Page 107 and 108:
3.2.2 Kirkegaten 18, mnr. 170 Et g
Page 109 and 110:
Noe lignende finnes i nabokvartalet
Page 111 and 112:
oppgitte 16 alen. Noe av forklaring
Page 113 and 114:
Situasjonen ser ut til å ha vært
Page 115 and 116:
tverrvegger. Dessuten er det en vis
Page 117 and 118:
gården. Deres bo gikk til auksjon
Page 119 and 120:
Caspary kjøpte senere også løkke
Page 121 and 122:
1958, og derfra hentet Norbert Scho
Page 123 and 124:
formue skyldtes neppe medgiften. 73
Page 125 and 126:
Noen av rommene i beskrivelsen må
Page 127 and 128:
hjørnene mellom karnappet og selve
Page 129 and 130:
Siden utførelsen i etasjeskillet e
Page 131 and 132:
hvis seksjonen var delt i to med le
Page 133 and 134:
(Elias 1989). Hus ble til ”hjem
Page 135 and 136:
- Bryggerhuset (som ligger i kjelle
Page 137 and 138:
Endringen som Myhrvold gjorde, mark
Page 139 and 140:
historisk prosess. Underveis ble de
Page 141 and 142:
Fig. 3.27 Forsøk på rekonstruksjo
Page 143 and 144:
seg tydelig på østgavlen, litt uv
Page 145 and 146:
1700-årenes interiører Restene av
Page 147 and 148:
Planløsningen besto i hovedsak som
Page 149 and 150:
Fig. 3.33 Etasjeplaner etter ombygg
Page 151 and 152:
Bebyggelsen som den fremsto i 1829
Page 153 and 154:
over tid. Sosial nivåheving kan fo
Page 155 and 156:
Dronningens gate 10 er tatt med bla
Page 157 and 158:
en klarere forankring i Christiania
Page 159 and 160:
På tomtens kortside mot øst lå i
Page 161 and 162:
Når 1807-taksten bare opererer med
Page 163 and 164:
hjemme hos Schibsted, mens trykning
Page 165 and 166:
Fig. 3.44 Plan, snitt og fasade fra
Page 167 and 168:
3.2.6 Akersgaten 17, mnr. 265 Et t
Page 169 and 170:
arbeider finnes bl.a. i Fet, Skedsm
Page 171 and 172:
kommet ganske raskt etter 1710, for
Page 173 and 174:
Rommene i første etasje var i 1812
Page 175 and 176:
Murtvangen var nå fast etablert, o
Page 177 and 178:
1812. (Se fig. 3.47). Kjøkkenet i
Page 179 and 180:
3.2.7 Akersgaten 15, Mnr. 266 Et li
Page 181 and 182:
mot syd. Oppmålingen for bygningsa
Page 183 and 184:
Fløyen mot nord besto i 1807 av to
Page 185 and 186:
innvendig, er det forståelig at de
Page 187 and 188:
3.2.8 Akersgaten 11, mnr. 268 En by
Page 189 and 190:
uthusene ”er nu som ganske forfal
Page 191 and 192:
korresponderte med første etasje.
Page 193 and 194:
Plandisposisjonen i første etasje
Page 195 and 196:
Fig. 3.60 Rekonstruert snitt av byg
Page 197 and 198:
København og andre danske byer i t
Page 199 and 200:
Del 4 Husbygging i Christiania 4.1
Page 201 and 202:
etter brannen skjedde i en periode
Page 203 and 204:
synlig, tjærebredd tømmer. 11 Eta
Page 205 and 206:
trukket videre i samme hellingsvink
Page 207 and 208:
landets egne bygningsfolk ikke fors
Page 209 and 210:
”grundmuur” var ikke nødvendig
Page 211 and 212:
mønstermuring finnes i Rådhusgate
Page 213 and 214:
utkragningen ble borte sammen med d
Page 215 and 216:
Muur og nu 2 Etager, men det øvers
Page 217 and 218:
detaljering og dekor kunne derimot
Page 219 and 220:
Bindingsverk i Norge I utgangspunkt
Page 221 and 222:
tidlig-industrielle ”verk” der
Page 223 and 224:
Fig. 4.16 Bindingsverk etter Theodo
Page 225 and 226:
sløyfet i Christiania. Broch (1848
Page 227 and 228:
virkelighet eller avbildning, har e
Page 229 and 230:
Christiania. Byggemåten med hver e
Page 231 and 232:
3.19, s. 122). I det samme husets k
Page 233 and 234:
danskene flettet kvister mellom ”
Page 235 and 236:
utmurt bindingsverk fikk mørtelen
Page 237 and 238:
Det synes å springe ut av romantik
Page 239 and 240:
fjellgrunn var at kjellere måtte l
Page 241 and 242:
4.2.2 Kjellere Behovet for kjellere
Page 243 and 244:
husherrens private adkomst til egen
Page 245 and 246:
Fig. 4.30 Bord brukt sekundært i e
Page 247 and 248:
Et alternativ til teglimiterende fa
Page 249 and 250:
Unntaksvis var både tømmer og mur
Page 251 and 252:
En uadskillelig del av en 1600-tall
Page 253 and 254:
danske gårdsplass omgitt av sammen
Page 255 and 256:
Trapper Gatedører var sjeldne, og
Page 257 and 258:
Svalganger var like anvendelige på
Page 259 and 260:
inntil et hus der den eksisterende
Page 261 and 262:
fikk gjerne også en deling med hø
Page 263 and 264:
Christiania-husene fikk dermed, tak
Page 265 and 266:
4.2.6 Tak Steile tak på hus i mur
Page 267 and 268:
Fjerdingen. 115 Går man lenger ute
Page 269 and 270:
Sperretak Som allerede omtalt, var
Page 271 and 272:
”Den væsentligste Del af et Tag
Page 273 and 274:
av 1600-tallet, alle tilskrevet kje
Page 275 and 276:
På steinhus i middelalderen kan de
Page 277 and 278:
Da H.J.C.Høegh i 1794 laget typete
Page 279 and 280:
litt innført i nordtysk byggeskikk
Page 281 and 282:
Tegl til tekking var i hele periode
Page 283 and 284:
at opdage ved et Bordtag, end hvor
Page 285 and 286:
yhusholdningene bo til leie, enten
Page 287 and 288:
2. skatteklasse: Kirkegaten 18: Eri
Page 289 and 290:
på grunn av kupert terreng og tilf
Page 291 and 292:
plassbehovet stort. Nylig hadde Fle
Page 293 and 294:
ort fra de før omtalte hjørnehuse
Page 295 and 296:
epresentert. (Rådhusgaten 12, Dron
Page 297 and 298:
yer, først og fremst Danmark, der
Page 299 and 300:
Utover på 1800-tallet måtte man t
Page 301 and 302:
etasjer var omtrent kvadratisk i pl
Page 303 and 304:
mindre gjennomslag i selve byen enn
Page 305 and 306:
4.4 Boligen 4.4.1 Kilder til innbli
Page 307 and 308:
ortenfor kildenes tid er de suppler
Page 309 and 310:
Kammer Hus over minimumsstørrelsen
Page 311 and 312:
mens de senere ble bygget med kamme
Page 313 and 314:
etasjen, skal det være et lån fra
Page 315 and 316:
festet seg som generell ovnsbetegne
Page 317 and 318:
ukt direkte på tømmervegger. Spik
Page 319 and 320:
stadig oftere malt, som det også s
Page 321 and 322:
Gjennomgåelsen begynner nærmest v
Page 323 and 324:
Hos tollbetjent Nicolaj Flug i Kong
Page 325 and 326:
Hos Alf Væfver i Vaterland i 1711
Page 327 and 328:
Middelalderens faste benker rundt f
Page 329 and 330:
understreker, er det først og frem
Page 331 and 332:
Del 5 Kreolbyen Christiania 5.1 Spr
Page 333 and 334:
Pidgin - nødløsningen for interet
Page 335 and 336:
man heller burde tale om hybridiser
Page 337 and 338:
eller flere grunnleggende geometris
Page 339 and 340:
egrense og strukturere kombinasjons
Page 341 and 342:
1982:156) (Stoklund 1996). Noe lign
Page 343 and 344:
til det som på dansk kalles ”bin
Page 345 and 346:
Det som først faller betrakteren i
Page 347 and 348:
”Geschossbau” eller ”Ständer
Page 349 and 350:
lett kunne bli et statussymbol. Ric
Page 351 and 352:
idratt til frigjøring fra bindinge
Page 353 and 354:
praksis. Den ble en ”basic unit o
Page 355 and 356:
indingsverket i denne utposten ser
Page 357 and 358:
etter de gitte lengdene på veggene
Page 359 and 360:
Det tyske elementet ser ut til å h
Page 361 and 362:
strukturen ga seg slike uttrykk som
Page 363 and 364:
natursteinsmur. Med store stenderav
Page 365 and 366:
5.3.3 Kreolspråk eller kulturimpor
Page 367 and 368:
Ved veis ende Tid for tilbakeblikk.
Page 369 and 370:
Litteratur Alsvik, Henning. 1963. H
Page 371 and 372:
De George, Richard og Fernande, red
Page 373 and 374:
Hillier, Bill. 1993. A Partial Acco
Page 375 and 376:
Myhre, Bjørn. 1982. Synspunkter p
Page 377 and 378:
Stokke, Løve. 1997. Hus og husbygg
Page 379 and 380:
H Haderslev; 54 Halden; 153 Halland
Page 381 and 382:
Østre gate, se Karl Johans gate Ø
Page 383 and 384:
W Werner Olsen; 216; 277 Wibe, gene
Page 385:
Pessler; 359 Petersen; 244 Pfeifer;
show all

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?