Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Bolverk bygge…” – men på de beste tomtene skulle ”bulhusene” i hvert fall bygges to loft
høye. Samtidig måtte han forlenge flyttefristen til utgangen av 1625. 19 Som vi senere skal se,
er det mye som tyder på kongen stadig undervurderte den tiden det ville ta å få byen på fote.
Påfallende få større bygårder er med sikkerhet oppført før 1640, mens et stort antall har
inskripsjoner som daterer dem til 1640-årene.
Christiania etter 1624 var både et nytt byanlegg og et gammelt og etablert bysamfunn.
Røttene var rykket opp, men det var en intakt organisme som ble omplantet på ny jord.
Tidens mennesker hadde noe ulike forestillinger omkring spørsmålet om brudd eller
kontinuitet. Kongen selv foretrakk nok å betrakte Christiania som en nyhet, til desto større
heder for ham selv, i hvert fall i arkitektonisk henseende (Hals 1937:277). Men bortsett fra at
gamle naboskap og lokale møtesteder ble revet opp, var befolkningen den samme som før, og
vi må gå ut fra at både familiebånd, vennskapsbånd og sosiale nettverk basert på yrkes- og
standsfellesskap besto omtrent som før (Bull 1927:1). 20
2.2 Byens plan og struktur
2.2.1 Byplanen i 1624
Byplankunsten – en kongelig pasjon
Forrige kapitel omtaler hvordan Christian IV på rekordtid fikk utarbeidet sitt ”Afrids” til den
nye byplan og fikk gatenettet stukket ut på jomfruelig terreng. Man undres over det raske
tempoet, og spørsmålet som stadig står ubesvart, er om planen var tenkt ut og festet til papiret
på forhånd, enten året i forveien eller i kongens ledige stunder etter at han fikk meddelelsen
om byens brann.
Vi vet at kongen var levende interessert i byplanlegging og fortifikasjonskunst – han
hadde på denne tid allerede stått for flere betydelige nye byanlegg. Før 1600 anla han
Christianopel i Blekinge, under Kalmarkrigen fulgte flyttingen av Konghelle i Båhuslen og
urealiserte planer om det samme for Oddevald i samme len. I årene etter føyde Glückstadt i
Holstein, Bredsted i Slesvig og Christianstad i Skåne seg til listen over nye eller planlagte
anlegg. Samtidig gjennomførtes flyttingen av Varberg og omreguleringen av Halmstad i
Halland. Hovedstaden fikk sin naboby Christianshavn i 1617 (Gamrath 1968), sine
gjennomgripende reguleringer og offentlige bygninger i havneområdet og på Slotsholmen i de
følgende år, og deretter fulgte de ytre befestningene og den store utvidelsen Ny-København.
Christiania fikk følge av flere nye byer – bergstedene Kongsberg samme år og Røros i 1644.
I mellomtiden fikk Christian IV i 1641 også grunnlagt Christiansand på Skagerrak-kysten.
Flere av disse byanleggene forutsatte at eksisterende byer skulle nedlegges og borgerne
tvinges inn i de nye (Lorenzen 1937).
Til å hjelpe seg med planleggingen knyttet kongen til seg utenlandske eksperter,
byggmestre og ingeniører med en teoretisk skolering som i ettertid gjør det berettiget å kalle
dem arkitekter. Hans Steenwinkel d.e. fra Antwerpen var ”Kgl. Majestæts og Rigens
Bygmester udi 18 Aar” til han døde i 1601, altså fra før Christian IVs tronbestigelse. Etter
19 NRR V (1874:477). Brev til Jens Juel 5. mai 1625.
20 Bull understreker kontinuiteten. Av de fire elementer som utgjør byen; innbyggere, territorium, økonomisk
grunnvoll og rettslig organisasjon; ble bare territoriet forandret. ”Alle de tre andre fortsætter sit liv efter
flytningen, en kunde næsten si som om ingen ting var hændt”.
70