Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

ygget inntil senere på 1600-tallet. 113 (Fig. 4.9). Vi har altså indikasjoner på at det ikke var
forskjeller i takform mellom hus i mur og bindingsverk gjennom byens to første århundrer.
Fig. 4.43 Toller-gården, Tollbodgaten 12. Etter oppmåling av J.W. Nordan 1866 i Oslo Bymuseum.
Gavlen spilte en viktig rolle på 1600-årenes store byhus, i pakt med idealene i sengotikk og
nordisk renessanse. Hvis huset lå på et gatehjørne, ble den frittliggende gavlen alltid reist i
full høyde og helst artikulert arkitektonisk med avtrapning eller annen dekor. (S. 247f og fig.
4.9). Byen hadde minst ett ”gavlhus” på Tollergården i Tollbodgaten 12, kanskje flere.
Mange av de største murhusene hadde også iøynefallende arker på loftet. Gavlen som
arkitekturmotiv ble omkring 1700 avløst av et nytt ideal, valmtaket. De fleste hjørnehus fra
1700-tallet fikk valmet tak på hjørnet, og på svært mange av de eldre ble gavlene etterhvert
fjernet til fordel for valm. 114 Forenklingen rammet også de gamle bratte takarkene, men en
mer klassisk gavlform etter barokken stilideal kom inn i stedet, fortrinnsvis symmetrisk
anbrakt på fasaden, altså ikke ved et gatehjørne. Til denne barokktypen må regnes gavlene på
Fred. Olsens gate 2 fra 1710 og på Collettgården fra omkring 1750, og vel også gavlene på de
fremskytende karnappene på utvalgsgårdene Tollbodgaten 14 og Kirkegaten 18.
Slake åstak på tømmerhus – men ikke bare
Tømmerhusene skilte seg merkbart ut fra murhusene. I denne kategorien finnes ingen bevarte
hus fra 1600-tallet, og sparsomt med dokumentasjon, men vi kjenner adskillige fra omkring
1700 og tiårene etter. De fleste har påfallende mye slakere tak enn husene som er omtalt
foran. Blant utvalgsgårdene har Fred. Olsens gate 13 en vinkel på ca. 34°, som tilsvarer 2:3
eller det tradisjonelle ”triungsraustet”, en klassisk torvtaksvinkel. Ubetydelig slakere var
taket på Akersgaten 23 med ca. 32°, og omtrent samme takfall må antas på utvalgsgården
Akersgaten 17 før den ble påbygget. Eldre billedmateriale synes å vise at såvidt slake tak var
det alminnelige på de eldste laftehusene både i byen og i forstedene. Det fantes riktignok
unntak; ett av dem var laftehuset på Rådhusgaten 17, som i et følgende avsnitt er tolket som
”et bindingsverkshus i laft”, og som derfor ikke overrasker med et åstak på 44° (fig. 4.39). Et
annet unntak er Grønland 28 eller ”Asylet”, oppført omkring 1730 i tømmer, men med innslag
av bindingsverk (Aslaksby 1986:34f). Taket på gatefløyen heller ca. 38°, mens det på den
smalere sidefløyen er gjort brattere for å få samme mønehøyde – ca. 47°. Bratte åstak kunne
også opptre på mer beskjedne forstadshus, for eksempel på Christian Krohgs gate 20 i
113
AA, oppmåling fra begynnelsen av 1800-årene.
114
Slik gikk det bl.a. med byens gamle rådhus Nedre Slottsgate 1, med det nye rådhuset i Rådhusgaten 7, og med
Collett-gården på Kirkegaten 15.
264