Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
utenlandske tømrere som var tilkalt til arbeider på Akershus. Det første kjente bindingsverket<br />
på disse kanter var overetasjen i Romeriksfløyen på Akershus, reist i lensherren Peder Hansen<br />
Litles tid (1536-1551) (Berg 1951:I,13). Fra tid til annen ble det reist flere byggverk i denne<br />
byggemåten, <strong>og</strong> det er vanskelig å tenke seg annet enn at det var utenlandske tømrere som<br />
utførte arbeidene. Om de så hadde norske hjelpere som tilegnet seg noen ferdigheter, må<br />
disse ha vært forsvinnende få i det norske byggemiljøet.<br />
En grunnleggende hypotese for denne undersøkelsen er at borgerne var nokså<br />
hjelpeløse da kongens murtvang rammet dem. Sendrektigheten med å få byen gjenreist etter<br />
brannen i 1624 bør kunne tas til inntekt for at forholdene var vanskelige. Men et godt marked<br />
må ha ligget åpent for de få tømrerne som behersket bindingsverk, utlendinger for det meste.<br />
Foruten de som allerede var tilknyttet Akershus, er det rimelig å anta at andre kom til byen i<br />
de neste årene for å få oppdrag her. Hvem var de?<br />
Forhåpningene om at undersøkelsen ville bringe for dagen fyldigere opplysninger om<br />
håndverkerne i det eldste Christiania, er ikke blitt innfridd. Ingen kilder kobler navngitte<br />
tømrere direkte til borgerlig bebyggelse i byen. Manntallene gir bare navn, noen ganger <strong>og</strong>så<br />
yrke, men mange ukjente bygningshåndverkere må skjule seg i listene. Kun i forbindelse med<br />
offentlige arbeider foreligger regnskaper <strong>og</strong> dermed identifiserbare håndverkere. Offentlige<br />
arbeider vil her si Akershus slott <strong>og</strong> festning, som var en travel byggeplass gjennom store<br />
deler av 1500- <strong>og</strong> 1600-tallet. Arno Bergs undersøkelser har brakt for dagen adskillige<br />
håndverkernavn (noen er allerede nevnt), men det er ikke alltid enkelt å avgjøre nasjonaliteten<br />
(Berg 1951:II,139-144). På hans lister er det få som klart peker seg ut som norske.<br />
Tømmermenn som het Peder <strong>og</strong> Povell kan ha vært danske, men like gjerne norske.<br />
<strong>Oslo</strong>-tømreren Oluf Gulbrandsen var utvilsomt norsk, men han oppførte bare et laftebygg i<br />
1601. Didrich Frey var på Akershus i 1602 for å h<strong>og</strong>ge bindingsverk, åpenbart en tysker eller<br />
danske. Palle Jensen tårnbygger, som i 1623 satte spir på Blåtårnet, var vel dansk <strong>og</strong> sikkert<br />
kyndig i bindingsverk. Han finnes ikke senere i regnskaper for Akershus. Kan det skyldes at<br />
han fikk annet å gjøre i byen Christiania i 1624? I året 1623 kom en annen dansk tømrer,<br />
Jokum Gens, fra København til <strong>Oslo</strong> for å bygge et prefabrikert ”bulhus” for oppsetting i<br />
Danmark. Han kan <strong>og</strong>så ha blitt værende her da oppdragene ble flere. Peder Svendsen, som<br />
arbeidet på slottet i 1624, kan <strong>og</strong>så etter navnet å dømme ha vært dansk. Påviselig dansk var<br />
endelig Galle Truls, som virket på Akershus gjennom en menneskealder i perioder fra 1627.<br />
(Se s. 271). Han er <strong>og</strong>så kjent fra danske kilder, idet han i 1621 fikk i oppdrag å ”ophugge<br />
udi Norge” bindingsverket til noen av ”Skipperboderne” i København (Lindberg 1996:II,512).<br />
Vi har ham altså registrert som Norges-farer tre år før <strong>Oslo</strong>s brann <strong>og</strong> seks år før han utførte<br />
sitt første kjente oppdrag i Christiania, på byporten (Berg 1946:68). Hva gjorde han i<br />
mellomtiden, <strong>og</strong> etter at han var ferdig med oppdraget på ”Skipperboderne” i 1624? Det er<br />
vanskelig å tro annet enn at han bygget bindingsverkshus for byborgerne.<br />
Berg nevner nok en tømrer på Akershus i 1630 med et fremmedartet navn, mester<br />
Hans Diring. Han ble borger i Christiania <strong>og</strong> kan ha vært enten dansk eller tysk, kanskje helst<br />
tysk. At han forsto seg på bindingsverk, fremgår av at han bygget om Romeriksfløyen (Berg<br />
1951:II,54). I slutten av 1600-årene arbeidet Simon Bundschow på slottet over lengre tid <strong>og</strong><br />
ble borger i Christiania. Hans navn lyder dansk. Fra Danmark kom ventelig <strong>og</strong>så Jørgen<br />
Eilertsen, som ble borger i 1704 <strong>og</strong> stadskonduktør i 1714. Han oppførte flere identifiserte<br />
hus, bl.a. utvalgsgården Dronningens gate 10. (S. 153). I dette hans eget bindingsverkshus er<br />
det forholdsvis lett å dra kjensel på noen typisk danske trekk som tettstilte vinduer <strong>og</strong> stolper<br />
over stolper – men ikke binding med bjelkene.<br />
Gjennom Akershus-regnskapene <strong>og</strong> andre kilder har vi altså kjennskap til en god<br />
håndfull tømrere som dels med sikkerhet, dels med sannsynlighet var danske. Alle disse må<br />
ha vært kyndige i bindingverk, <strong>og</strong> alle kan ha vært virksomme <strong>og</strong>så i byen. Men det må tas<br />
forbehold om at noen like gjerne kan ha vært tyske, eller rett <strong>og</strong> slett norske.<br />
356
Change language