Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

esultater, ikke helt strekker til i dette tilfellet. Sterkest savnes plantegninger, uansett
nøyaktighetsgrad, og avbildninger av huset fra den tid det hadde sine gåtefulle utbygg.
For å få rekonstruksjonen til å stemme med fotografiet på fig. 3.10, må det ha foregått
en radikal ombygging før 1827, da karnappet ble omtalt, men bebyggelsen ifølge branntaksten
hadde helt andre mål. Det som kan ha skjedd, var en delvis rivning av utbyggene på hjørnet,
men med bibehold av den delen som i hvert fall etterpå fremsto som et alminnelig karnapp.
Situasjonsplanen senere i 1800-årene
Utover på 1800-tallet finnes det kilder som mer entydig beskriver situasjonen og ikke stiller
flere spørsmål enn de kan besvare. Som nevnt var branntakstene i 1807 og 1817 likelydende,
inkludert eventuelle feil og mangler. Den påfølgende taksten fra 1827 var redigert etter en
annen mal, og den gir et klarere bilde. Dette bildet bekreftes av den pålitelige oppmålingen
nedenfor, som stadskonduktør Grosch laget i 1830.
Fig. 3.14
Stadskonduktørens oppmåling av mnr. 170, Kirkegaten 18, 1830. Originalen i Plan- og bygningsetaten, Oslo
kommune.
Ved takseringen i 1827 ble Tollbodgate-fløyen målt til 27½ x 10 ½ alen, og fløyen mot
Kirkegaten til 24 x 6 alen. 39 Lengdene passer med tomtens mål, dersom vi godtar en viss
unøyaktighet og forutsetter at begge fløyer ble målt fra hjørnet, slik at hjørnepartiet strengt tatt
er tatt med to ganger. Karnappet er uttrykkelig nevnt, men ikke målsatt eller nærmere
beskrevet. 40 Når fløyen mot Kirkegaten ble oppgitt å være 6 alen bred, kan målet bare ha
omfattet selve bygningskroppen, og ikke også svalgangen. I 1802 ble den oppgitt å være
ubetydelig smalere – 5½ alen. Forskjellen er ikke større enn at den kan tilskrives
unøyaktighet. Men Grosch-oppmålingen viser en mye bredere fløy, anslagsvis 8-9 alen.
Bredden stemmer imidlertid hvis vi tar i betraktning at Grosch inkluderte den 3 alen brede
svalgangen på sin tegning, siden det for hans formål ikke var interessant å differensiere
mellom typer av bebyggelse, men bare mellom bebygget og ubebygget areal.
Opplysningene i branntaksten fra 1846 er de første som helt utvetydig stemmer med
de senere fotografiene, idet karnappet uttrykkelig ble nevnt og målsatt. Målene bekrefter at vi
kan feste lit til at Grosch dokumenterte virkeligheten i 1830 med stor presisjon. Fløyene
målte i 1846 henholdsvis 24½ x 8¾ alen og 28 x 10 alen. 41 Lengdene stemmer helt med
tomtens mål, idet hjørnepartiet stadig må ha blitt regnet med i begge fløyer. Karnappet stakk
2½ alen utenfor bygningskroppen og var 11 alen langt, ”forsynet med Frontespise, der er 4 al
høy til Spidsen”. 42 Disse presise målene, bekreftet av Grosch, er grunnlaget for
situasjonsplanen på fig. 3.15, som i motsetning til de tidligere forsøkene må regnes for sikker.
39 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 8, fol. 77 A.
40 I protokollen for ildstedsskatten ble karnapper vanligvis særskilt angitt, men i dette tilfellet ikke. Branntakster
før 1827 utelot derimot vanligvis slike detaljer.
41 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 178 B.
42 Identiske mål ble oppgitt for det ene utbygget i 1802, se s. 106.
110