Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

- Bryggerhuset (som ligger i kjelleren).
- Kielderen.
- Gaarden. Der sto slipesteinen og en stor ubrukelig kvernstein.
- Sønnens kammer. Det har bare vært en hjemmeværende tilbake av den avdøde enkens fem sønner. Dette
må være i annen etasje, antagelig over portrommet. Der fantes ”1 Top Sænge Stæd med blaat maqueis
Omhæng, Tepper og Kappe” (som ble overtatt av husets kjøper), 6 stoler og et slagbord.
- Sahlen. Den var rikt utstyrt med bilder: ”2 Kongelige Skilderier med Forgyldte Rammer” og ”12 Stycker
smaa Dito med Dito”. Dessuten et stort speil, et stort slagbord, et blåmalt tebord, ni åpenryggede stoler med
blå seter og to lenestoler.
- Kammeret nest hos. Dette må være rommet vestenfor salen, som ved auksjonen hadde preg av lagerrom.
Der fantes en himmelseng som inneholdt store mengder dyner, puter og annet sengetøy, mengder av løse
gardiner, tre bord, en feltseng og en sengebenk, fem stoler og diverse kister, bommer og kjørler.
- Loftet. Eneste registrerte gjenstand var ”1 Markeds Kramboed i Complet Stand”.
- Klæde Kammeret. Dette må være det vindusløse kottet på svalen mot øst. Det inneholdt kister med klær,
duker, servietter, håndklær og sengetøy.
1800-årene – byboligene fordrives
Ved auksjonen i 1787 ble gården solgt til ”Fegtemester Yve Jolivet” for 1137 riksdaler. 103
Han står også i protokollen under navnet ”Schioliwee” som kjøper av en god del innbo. Det
lystige selskapslivet i Tollbodgaten 14 tok snart slutt, for allerede etter to år solgte han gården
videre, og den fortsatte å gå fra hånd til hånd gjennom en årrekke. 104 Panteregisteret mangler
hjemmelsdokumenter for den neste blivende eieren, som må ha overtatt gården omkring 1795.
Vi finner ham første gang i folketellingen for 1801 og ved innkreving av bygningsavgiften i
1802 – vinhandler Niels Nielsen. Sammenlignet med det yrende livet som utfoldet seg i
gården gjennom generasjoner, var det nå en meget adstadig beboermasse. Husbonden selv
var 60 år og ugift, og hans eneste selskap var en 50 år gammel tjenestepike i enkestand og en
losjerende 66 år gammel kantor ved latinskolen. Kjøpmann Niels Nielsen var fortsatt eier da
gården ble oppmålt for ildstedsskatten i 1812. Perioden fra 1787 til 1814 må betraktes som et
intermezzo i gårdens historie, først med raskt vekslende eiere, deretter med en eier som kan
mistenkes for å ha vært lite initiativrik. Det var neppe noen av dem som investerte mye i
gården, og den ble stående uforandret til godt inn på 1800-tallet. Det forklarer hvorfor
avgiftsprotokollen i 1802 meldte at vurderingen var redusert fra 1000 til 900 riksdaler. 105
I 1814 gikk eiendommen ved en ny auksjon over til en eierfamilie som skulle ha den
lenge. Konditor Jacob Caspary tok den i bruk som sin egen bolig, mens han drev bakeri og
konditori i nabogården Kirkegaten 18 (kap. 3.2.2) som han overtok etter onkelen Paul
Caspary. Begge var i likhet med en tredje slektning og yrkesbror innvandrere fra Sveits.
Branntakstene i familien Casparys eiertid omtaler hverken utsalg eller bakeri på eiendommen.
Det var i denne perioden hovedhuset må ha fått mye av den innredningen som ble vraket da
Folkemuseet flyttet gården, og som nå bare kjennes fra oppmålingsskisser. I deres tid var det
formodentlig også at kjøkkenet ble flyttet fra hovedhuset, og det gamle verkstedet omgjort til
kjøkken – om det ikke skjedde allerede i tiårene omkring 1800. Sukkerbaker Caspary nedla
103
Fektemester Yves Jolivet tok i 1787 borgerskap som tobakksfabrikant og handlende i øst- og vestindiske
kolonialvarer. Han er ellers en av bipersonene i Conradine Dunkers ”Gamle Dage” (Dunker 1871). Hun
forteller: ”Der kom en ung Franskmand til Byen, hans Navn var Jolivet; han kjøbte en Gaard i Kirkegaden
(feilerindring, Conradine!), og Rygtet vilde vide at Fru Oppen gav ham Pengene dertil. Jolivet gav Selskaber,
hvor der gik meget lystig til”. Conradine Dunker antyder at Jolivet var elskeren til den rike enken etter general
Oppen. Han skal senere ha giftet seg med hennes husjomfru.
104
Eierne var i rekkefølge, etter grunnboken:
- Yves Jolivet 1787-1789,
- Galanteriskredder Johan Gottfred Zahr 1789-1791,
- Skredder Hans Peter Lindrup 1791-1793,
- Cathrina, salig Reins, 1793-
105
RA. Rentekammeret, Byavgifter. Bygningsavgift Christiania 1802, pakke 19.
133