Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
- Bryggerhuset (som ligger i kjelleren).<br />
- Kielderen.<br />
- Gaarden. Der sto slipesteinen <strong>og</strong> en stor ubrukelig kvernstein.<br />
- Sønnens kammer. Det har bare vært en hjemmeværende tilbake av den avdøde enkens fem sønner. Dette<br />
må være i annen etasje, antagelig over portrommet. Der fantes ”1 Top Sænge Stæd med blaat maqueis<br />
Omhæng, Tepper <strong>og</strong> Kappe” (som ble overtatt av husets kjøper), 6 stoler <strong>og</strong> et slagbord.<br />
- Sahlen. Den var rikt utstyrt med bilder: ”2 Kongelige Skilderier med Forgyldte Rammer” <strong>og</strong> ”12 Stycker<br />
smaa Dito med Dito”. Dessuten et stort speil, et stort slagbord, et blåmalt tebord, ni åpenryggede stoler med<br />
blå seter <strong>og</strong> to lenestoler.<br />
- Kammeret nest hos. Dette må være rommet vestenfor salen, som ved auksjonen hadde preg av lagerrom.<br />
Der fantes en himmelseng som inneholdt store mengder dyner, puter <strong>og</strong> annet sengetøy, mengder av løse<br />
gardiner, tre bord, en feltseng <strong>og</strong> en sengebenk, fem stoler <strong>og</strong> diverse kister, bommer <strong>og</strong> kjørler.<br />
- Loftet. Eneste registrerte gjenstand var ”1 Markeds Kramboed i Complet Stand”.<br />
- Klæde Kammeret. Dette må være det vindusløse kottet på svalen mot øst. Det inneholdt kister med klær,<br />
duker, servietter, håndklær <strong>og</strong> sengetøy.<br />
1800-årene – byboligene fordrives<br />
Ved auksjonen i 1787 ble gården solgt til ”Fegtemester Yve Jolivet” for 1137 riksdaler. 103<br />
Han står <strong>og</strong>så i protokollen under navnet ”Schioliwee” som kjøper av en god del innbo. Det<br />
lystige selskapslivet i Tollbodgaten 14 tok snart slutt, for allerede etter to år solgte han gården<br />
videre, <strong>og</strong> den fortsatte å gå fra hånd til hånd gjennom en årrekke. 104 Panteregisteret mangler<br />
hjemmelsdokumenter for den neste blivende eieren, som må ha overtatt gården omkring 1795.<br />
Vi finner ham første gang i folketellingen for 1801 <strong>og</strong> ved innkreving av bygningsavgiften i<br />
1802 – vinhandler Niels Nielsen. Sammenlignet med det yrende livet som utfoldet seg i<br />
gården gjennom generasjoner, var det nå en meget adstadig beboermasse. Husbonden selv<br />
var 60 år <strong>og</strong> ugift, <strong>og</strong> hans eneste selskap var en 50 år gammel tjenestepike i enkestand <strong>og</strong> en<br />
losjerende 66 år gammel kantor ved latinskolen. Kjøpmann Niels Nielsen var fortsatt eier da<br />
gården ble oppmålt for ildstedsskatten i 1812. Perioden fra 1787 til 1814 må betraktes som et<br />
intermezzo i gårdens historie, først med raskt vekslende eiere, deretter med en eier som kan<br />
mistenkes for å ha vært lite initiativrik. Det var neppe noen av dem som investerte mye i<br />
gården, <strong>og</strong> den ble stående uforandret til godt inn på 1800-tallet. Det forklarer hvorfor<br />
avgiftsprotokollen i 1802 meldte at vurderingen var redusert fra 1000 til 900 riksdaler. 105<br />
I 1814 gikk eiendommen ved en ny auksjon over til en eierfamilie som skulle ha den<br />
lenge. Konditor Jacob Caspary tok den i bruk som sin egen bolig, mens han drev bakeri <strong>og</strong><br />
konditori i nab<strong>og</strong>ården Kirkegaten 18 (kap. 3.2.2) som han overtok etter onkelen Paul<br />
Caspary. Begge var i likhet med en tredje slektning <strong>og</strong> yrkesbror innvandrere fra Sveits.<br />
Branntakstene i familien Casparys eiertid omtaler hverken utsalg eller bakeri på eiendommen.<br />
Det var i denne perioden hovedhuset må ha fått mye av den innredningen som ble vraket da<br />
Folkemuseet flyttet gården, <strong>og</strong> som nå bare kjennes fra oppmålingsskisser. I deres tid var det<br />
formodentlig <strong>og</strong>så at kjøkkenet ble flyttet fra hovedhuset, <strong>og</strong> det gamle verkstedet omgjort til<br />
kjøkken – om det ikke skjedde allerede i tiårene omkring 1800. Sukkerbaker Caspary nedla<br />
103<br />
Fektemester Yves Jolivet tok i 1787 borgerskap som tobakksfabrikant <strong>og</strong> handlende i øst- <strong>og</strong> vestindiske<br />
kolonialvarer. Han er ellers en av bipersonene i Conradine Dunkers ”Gamle Dage” (Dunker 1871). Hun<br />
forteller: ”Der kom en ung Franskmand til <strong>Byen</strong>, hans Navn var Jolivet; han kjøbte en Gaard i Kirkegaden<br />
(feilerindring, Conradine!), <strong>og</strong> Rygtet vilde vide at Fru Oppen gav ham Pengene dertil. Jolivet gav Selskaber,<br />
hvor der gik meget lystig til”. Conradine Dunker antyder at Jolivet var elskeren til den rike enken etter general<br />
Oppen. Han skal senere ha giftet seg med hennes husjomfru.<br />
104<br />
Eierne var i rekkefølge, etter grunnboken:<br />
- Yves Jolivet 1787-1789,<br />
- Galanteriskredder Johan Gottfred Zahr 1789-1791,<br />
- Skredder Hans Peter Lindrup 1791-1793,<br />
- Cathrina, salig Reins, 1793-<br />
105<br />
RA. Rentekammeret, Byavgifter. Bygningsavgift Christiania 1802, pakke 19.<br />
133