Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

”Kjellerskapene” som fantes i mange hus hadde en nedgang til den underliggende kjelleren
innebygget i et fast skap. Slike kjennes også fra bygdemiljøer, sikkert med byinnredning som
forbilde. 226 I en kjellermur i Dronningens gate 11 er det rester etter en vindeltrapp som
formodentlig var nedgangen fra et forlengst fjernet kjellerskap i en stue. Noe lignende fantes
i Kongens gate 5. Som det fremgår, kunne også senger og benker være veggfaste. Faste
benker lot seg utnytte til oppbevaringsplass i form av kistebenker, og slike var meget vanlige.
Til å supplere det sparsomme kildematerialet fra Christiania må det igjen vises til
København (Lindberg 1996:II,126-128). Lindbergs undersøkelser har brakt for dagen et vell
av data om veggfast innredning. Som hun nevner, har det sammenheng med den store
utbredelsen av panelverk på veggene – i panelfrontenes rammeverk kunne også skap, hyller
og senger inngå. Sannsynligvis var heldekkende fyllingspaneler mindre utbredt i Christiania,
og som en konsekvens kan det ha vært færre faste inventarstykker her.
I 1600-årene var innvendige dører ofte lave og forholdsvis brede. De fleste dører av
typen er forlengst borte, men gjenmurte eller overpanelte åpninger etter dem kan påtreffes ved
inngrep i gamle Christiania-hus. Tidlig på 1700-tallet var fyllingsdører med ett stort speil
alminnelige, og til typen hørte ”bukkehornshengsler” som takket være sin spesielle form
kunne holde seg innenfor ramtreets bredde. En av de viktigste nyhetene i boliginnredningen i
første halvdel av 1700-tallet var to-fløyede dører til erstatning for de gamle en-fløyede. Brede
dører, og ønsket om å stille dem på rekke, en enfilade, for å understreke lange perspektiver,
var utslag av barokkens sans for det pompøse. Slike grep var utenfor rekkevidde for folk i
små kår og små hus, men de som hadde råd, kan ha følt seg presset til likevel å demonstrere
modernitet, slik som eieren av Tollbodgaten 14. Der ble noen dører utvidet til tross for nokså
trange rom. 227 En modernisering med tofløyede dører i alle representative rom ble
gjennomført i Rådhusgaten 12 og 14 i første tiår av 1800-tallet, og tilsvarende foregikk i de
fleste standsmessige boliger av eldre dato. Man beholdt gamle dører i mindre viktige
åpninger, eller brukte dem om igjen i bakbygninger, kamre og lofter. Betydningen av
moderne dører fremgår av besiktigelsesforretningen i Dronningens gate 15 (mnr. 40) i 1759,
der man omhyggelig noterte utførelsen av dørene: ”Udi dette Værelse ere 2de Dobbelte Døre
med Dobbelte Hollandske Laaser og Mæssing Plader paa den Eene Siide, samt Hollandske
Hængsler”. (”Hollandske hengsler” var tidens andre store nyhet, med bare gevind og stabel
synlig, men fordekt innfesting. Disse dørene er fremdeles i behold). Eller: ”For Kammeret
Een Enckelt Dør med Hollandsk Laas og Bockhorns Hængsler”. 228
4.4.4 Hjemme hos Christiania-borgerne
For utvalgsgårdene har det bare i noen få tilfeller lyktes å finne innbofortegnelser. Best
dekket er Tollbodgaten 14, der de materielle forhold hos flere generasjoner av én og samme
familie ble utførlig dokumentert fra 1692 til 1787. (Kap. 3.2.3). Fra nabogården Kirkegaten
18 finnes en tidlig innbofortegnelse fra 1696. Men under gjennomgåelsen av kildene er det
innsamlet opplysninger av generell verdi for forståelsen av boskikkene. Utdrag fra noen
innbofortegnelser fra forskjellige sosiale grupper er presentert nedenfor, og hjemmene som de
gir innblikk i spenner over hele skalaen fra det velstående kjøpmannsmiljøet til håndverkere i
relativ armod. Materialet er vesentlig fra tiårene omkring 1700, men for å illustrere
boskikkenes utvikling over tid er det også tatt med et par skifter fra det senere 1700-tallet.
226 Norsk Folkemuseum har eksempler i stuene fra Hove og Yli i Heddal.
227 Sannsynligvis av enken, madame Christine Haslef, som døde i 1787. Senere eiere kan også ha vært
ansvarlige, men få av dem eide gården lenge nok til at de er troende til å ha foretatt store ominnredninger.
228 NF Ms 56.
318