avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

le bare avspist. Jeg tenkte det at nå blir det anka bare fordi at dere har ikke fått komme
til orde ordentlig." Voldtektssaken ble anket av forsvareren, og i lagmannsretten syntes
hun det var annerledes fordi de hadde satt av god tid, og ga inntrykk av at de tok det mer
alvorlig. Dette inntrykket varte ikke gjennom hele saken. Hun trodde retten skulle ta for
seg om det var begått en voldtekt eller ikke, men i praksis ble alt mulig annet tatt opp. I
tillegg var det veldig vanskelig for henne at både dommeren og forsvareren spurte henne
ut om det at hun hadde hatt sex med sin ektemann uten å ha hatt lyst ved tidligere
anledninger. Hun mente det var stygt å blande deres seksualliv med overgrepet som ble
begått. Hun fortalte
"Vi droppa det (ekstra vitner. Min anm.) for jeg tenkte at jeg skal ikke ta igjen
med samme mynt. Det er ikke det det dreier seg om. Det dreier seg om; har du
gjort det eller har du ikke gjort det, og så gjorde det ikke det i lagmannsretten i det
hele tatt. Det dreide seg ikke om det… Jeg synes forsvarsadvokater er noe herk.
De har jo ikke moralske skrupler i det hele tatt føler jeg nå. Det er bare om å gjøre
og gjøre en god jobb. Psykopater er jo de beste til å bli forsvarsadvokater har jeg
tenkt… Og så det der med at han også spurte meg om dette her med at jeg hadde
hatt sex uten å ha hatt lyst selv så mange ganger. Det er uanstendig å blande det.
Du skjønner det at dette her har skjedd. Like godt som meg, men så finner du en
sånn saksbehandlingsfeil eller et eller annet sånn juridisk stilling eller noe som du
kan henge det på. Du kan så mye juss og så finner du noe som du kan spille videre
på så han blir frikjent. Det har jo ikke noe med å kalle en spade for en spade."
Hun sa videre at hun syntes mye kunne vært greit hvis det handlet om å få frem
formildende omstendigheter og å få lavest mulig straff, eventuelt betinga dom, men det
som skjedde var at hun følte forsvareren manipulerte juryen til å få et uriktig bilde av
henne. Det ble en veldig skjev fremstilling siden hun og bistandsadvokaten holdt seg til
selve overgrepet, mens tiltalte og forsvarer la frem hele fortiden deres med kun vitner
som støttet hans side (blant annet medlemmer av hans familie). I tillegg syntes hun det
var ille at forsvareren spilte slik på jussen uten å ta hensyn til hva som faktisk hadde
skjedd. I tingretten ble forsvareren ifølge Tina avspist, og totalt sett stresset de gjennom
saken. Ut ifra hva hun fortalte handlet ikke dette om at forsvareren var for forsiktig slik
Langbach (1996) mener det er fare for at forsvarere er, men at dommeren stresset og
derfor stoppet forsvarers spørsmål. Slik Tina fortalte om lagmannsretten, der de tok seg
god tid, opplevde hun at det fra tiltaltes side var relevant med alt smuss fra fortiden, mens
hennes side og aktor forholdt seg til om det hadde skjedd et overgrep eller ikke.
106