avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

Disse ideene mener Petrak også er knyttet til ideen om at menn har en ukontrollerbar seksuell lyst og at de fleste kvinner fantaserer om å bli voldtatt. At menn voldtar på grunn av seksuelle lyster tilbakevises ved at de fleste menn som voldtar har hatt tilgang på frivillig sex da de begikk overgrepet (Dunn og Gilchrist i Petrak 2002a). Videre viser traumene ofrene har i etterkant av voldtekt at det oppleves som en terroriserende og aggressiv handling, og at overgriper gjorde det med det for øye å kontrollere og ydmyke offeret sitt (Petrak 2002a). Ifølge Ragnhild Hennum (2004) var den offentlige debatt i Norge frem mot 1990-tallet preget av forståelse for ofres beskrivelser av seksualisert vold. Tidlig på 1990-tallet endret imidlertid dette seg til større fokus på uskyldig dømte og eventuelle falske anmeldelser fra kvinner. Dette medførte mer skepsis til seksualisert vold og blåste liv i de gamle mytene (ibid). Disse holdningene 2 har jeg selv merket blant venner, kolleger, familie og bekjente mens jeg har arbeidet med avhandlingen. Utallige ganger har jeg fått spørsmålet ”hva med de falske anmeldelsene?” både fra menn og kvinner. Mitt inntrykk er at dette er noe folk tror forekommer relativt ofte. Når det gjelder forekomsten av falske anklager om voldtekt blir denne regnet for å være meget lav. En undersøkelse fra New York Crimes Analysis Unit fant at raten for falske anmeldelser av voldtekt og andre seksuelle overgrep var på rundt 2 prosent (i: Petrak 2002:12). En annen undersøkelse foretatt av Chambers og Millar (i Temkin 2002:5) viste at til tross for utbredte antagelser blant politibetjenter om at mange voldtektsanmeldelser var falske, svarte de nei på spørsmål om de kunne dokumentere sine antagelser. Det finnes intet bevis for at falske voldtektsanmeldelser skjer oftere enn andre falske anmeldelser av forbrytelser hevder Jennifer Temkin i sin bok Rape and the legal process (2002). Kvinnebevegelsen og kvinneforskningen i Norden har vært relatert til hverandre gjennom vitenskap og praksis, og betegnelsen aksjonsforskning sies ifølge Snare (2003) å være treffende for å karakterisere dette forholdet. Praksisen, i form av opprettelse av krisesentre, voldtektsmottak og andre hjelpetiltak har vært avhengig av 2 ”Holdning vil si det umiddelbare og gjerne reflekterte forhold vi har til et fenomen” (Veiden og Burkeland 1999:63). 7
forskningsrapporter, som igjen ikke ville fremkommet uten kontakten med ofrene som benyttet hjelpetiltakene. Dette samspillet, og resultatene av det, kunne ikke ignoreres i den politiske debatt. I tillegg var mediedekningen av avgjørende betydning for synliggjøringen av kvinners utsatthet for voldtekt og vold fra partnere (ibid). Blant annet som følge av det nevnte samspillet har det de siste 20-30 årene blitt satt økt fokus på styrking av rettsapparatet i forhold til seksuelle overgrep mot kvinner. Flere tiltak har blitt iverksatt for å bedre situasjonen for disse. Et rettslig eksempel er bistandsadvokatordningen som ble innført i 1981 og som gir ofrene gratis juridisk hjelp. Et annet er lovendringer og innføring av minstestraffer. I 2000 ble grov uaktsom voldtekt kriminalisert. Innad i politiet er det også foretatt endringer. Blant annet opprettet Kriminalpolitisentralen i 1994 en egen gruppe for etterforskning av seksuelle overgrep. Denne skal på forespørsel yte ulike former for taktisk etterforskningsbistand til politidistriktene. De har også økt opplæringen i forhold til dette i Politihøyskolens grunnutdanning og i etterutdanningskurs (Myhrvold 2004). Mye fokus har blitt rettet mot rettsapparatets manglende evne til å ivareta voldtektsofre gjennom prosessen fra anmeldelse til endelig ufall av saken. Jeg stiller spørsmål ved om det fortsatt er slik at kvinner som anmelder voldtekt opplever møtet med rettsapparatet som et nytt overgrep eller om tiltakene nevnt ovenfor har forbedret situasjonen. Jeg har på bakgrunn av dette valgt å gjennomføre en intervjuundersøkelse blant voldtektsofre som har anmeldt overgrepet. 8
Page 1 and 2: VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4: INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6: Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7: Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 11 and 12: Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14: 1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16: KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18: å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20: Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22: ”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24: at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26: jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28: I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30: dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32: På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34: Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36: som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38: sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40: Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42: jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44: Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46: KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48: stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50: "Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52: jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54: KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56: 5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58: sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60:
Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62:
Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64:
5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66:
uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68:
Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70:
5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72:
Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74:
Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76:
Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78:
Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80:
KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82:
profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84:
for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86:
Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88:
6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90:
istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92:
vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94:
"Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96:
I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98:
7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100:
"Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102:
at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104:
Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106:
Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108:
le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110:
Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112:
"Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114:
Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116:
"Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118:
Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120:
KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122:
Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124:
Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126:
Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128:
åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130:
Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132:
oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134:
8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136:
KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138:
noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140:
Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142:
Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144:
informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146:
9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148:
Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150:
Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152:
Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154:
opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156:
om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158:
9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160:
LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162:
Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164:
Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166:
Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168:
166
Page 169 and 170:
168
Page 171 and 172:
170
Page 173 and 174:
Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176:
Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178:
UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182:
7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185:
§ 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?