avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Videre opptrådte politibetjenten som hjelpsom og omtenksom, blant annet ved å holde
rundt henne og gi henne kortet sitt med beskjed om at hun kunne ringe når som helst. I
tillegg ventet politiet på henne til hun var ferdig der, og tok henne så med til avhør.
Det ble også sett på som svært positivt at de øyeblikkelig tok ut offentlig påtale i saken til
Camilla, der hun ikke turte å anmelde selv etter å ha blitt utsatt for både voldtekt og
drapsforsøk av sin ekskjæreste.
En negativ opplevelse utspant seg derimot for Berit som fikk hjelp til å tilkalle politiet fra
en taxi utenfor overgripers bosted, iført kun truse og strømpebukser. Politiet kom raskt,
og hun og kameraten (han klarte ikke å hjelpe henne i situasjonen) som hadde vært til
stede under voldtektsforsøket, var med og viste dem hvilken leilighet hendelsen hadde
funnet sted i. Overgriper hadde stukket av i mellomtiden. Hun opplevde verken
medfølelse, noen form for hjelp eller å bli tatt alvorlig av politiet. Det var ikke snakk om
å ta henne med til legevakta for å sikre spor, og ingen spørsmål om hun hadde behov for
noen form for hjelp. Berit fikk kun beskjed om at hun fikk ta taxi hjem og komme ned på
stasjonen på mandag (dette skjedde en lørdag). Hun fortalte at hun var ganske hysterisk
og redd for livet sitt etter å ha blitt truet på livet under voldtektsforsøket. Hun opplevde
det derfor som drøyt at de etterlot henne til seg selv uten å kjøre henne hjem en gang.
Hun satt der toppløs. Det hele var nedverdigende og skremmende, men likevel sendte de
henne bare hjem. Hele episoden gjorde henne usikker på om hun ble trodd, og om
alvorligheten av det hun hadde vært utsatt for. Hun sa følgende: "Litt useriøst. Det var
ikke så alvorlig liksom. Det var sånn jeg følte det."
Avhøret mandagen etter varte en halv time, noe som er meget kort sammenlignet med de
andre informantene sine avhør som har vart opptil seks timer. Berit hadde med seg en
kamerat, og opplevde avhøret som greit, men følelsen av at det hele ikke var så alvorlig
vedvarte, og hun var redd for ikke å bli trodd. Hun følte seg også litt dum fordi hun fikk
litt problemer med å identifisere overgriper ut ifra bilder og huske alle detaljene. Hun
fortalte om dette slik: "Det var jo greit, men jeg syntes det var litt tøft, og jeg følte meg
litt dum fordi jeg ikke kjente han igjen direkte. Jeg var litt redd for ikke å bli trodd og
55