avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Ann Iren: ”Hva slags tanker har du om rettssystemet sånn totalt sett etter
dette her?”
Tina: "Noen ganger så har jeg sagt at etter dette her så mista jeg troen på
rettssystemet fordi de lot så mye annet spille inn, men jeg har
selvrespekten. Han kom ikke i fengsel, men jeg har ikke gjort dette
verre enn det var, ikke blåst det opp og lagd masse mer dritt og tatt
igjen."
I forhold til om hun angrer på anmeldelsen sier hun: "Jeg ville ikke gjort det om igjen
hvis det bare var voldtekten. Det hjelper meg jo ikke noe, føler jeg." Videre spurte jeg
henne om hva en domfellelse ville betydd for henne, og fikk følgende svar:
"For han (overgriper. Min anm.) fortalte at i hjembygda hans kom de bare til å le
av det, man kunne ikke voldta sin egen kone og sånn. Det var en av tingene som
jeg håpet på med anmeldelsen, at samfunnet sa at dette her aksepterer vi ikke.
Dette her synes ikke vi er en ålreit måte å oppføre seg på. Du har faktisk gjort noe
helt uakseptabelt her. Det ville kanskje fått han til å forstå."
Tina følte altså at han gjennom frifinnelsen fikk bifall fra samfunnet om at det han hadde
gjort ikke var galt, men noe hun måtte finne seg i. Det hun ønsket mest av alt var at han
skulle innse hva han hadde gjort:
"Er det noe jeg virkelig ønsker meg i livet så er det at han skal komme og be om
unnskyldning. Ærlig og oppriktig. Det mennesket du valgte å leve livet ditt
sammen med har du gjort forferdelig vondt.”
8.1.3 Domfellelse
I fem av mine informanters saker ble utfallet av saken domfellelse. Hva har det innebåret
for kvinnene at overgriper ble funnet skyldig? Ville de ha anmeldt en gang til? Det som
ble spesielt fremhevet av fire av kvinnene var viktigheten av at de hadde blitt trodd. To
av dem uttrykte det slik:
"Det var en lettelse å bli trodd… Det er den største delen av det for min del. For
det andre syntes jeg det var bra å bli tatt såpass alvorlig. At de faktisk ga han X år,
og først X år og X måneder." Kine
Linda: "Det som det har vært en utrolig stor hjelp for da, er at jeg ikke er
noe redd for å prate om det, jeg har ingen sperrer på det sånn utad.”
Ann Iren: ”Du har ikke følt deg mistrodd noen gang på det her?”
122