avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

innenfor eller utenfor rettsapparatet. Jeg stilte spørsmål om dette på en forsiktig måte, og
gikk ikke spesielt i dybden på dette temaet med alle informantene. Tre informanter var
ikke åpne for å prate om dette 26 .
På spørsmål om alternativer var det to av informantene som i sine svar sa hva de syntes
burde forbedres innenfor det eksisterende rettsapparatet. Det som ble trukket frem av dem
var at det måtte bli fortgang i saken (dette har implisitt blitt sagt av samtlige informanter
som fikk sin sak fremmet for retten), at det burde være egne folk som kjente til slike
saker som arbeidet med dem, og at forsvarer ikke burde få så fritt leide inne i rettssalen.
Kun tre av mine informanter sa noe konkret i forhold til alternativer til dagens system, og
megling var da det som ble nevnt. Susanne syntes at en rettssak var en dårlig måte å
behandle en slik sak på, men hun kunne ikke tenke seg til noe fungerende alternativ. En
meglingssituasjon var helt utenkelig. Hun fortalte:
"Jeg skulle gjort mye for å kunne løst det på en annen måte ja, men jeg har aldri
visst hvordan. For jeg vet det at jeg aldri kunne sittet på siden av den personen og
kommet til noen enighet. Aldri. Det hadde ikke gått an… Jeg kunne gjerne tenkt
meg og visst hvordan den personen egentlig hadde det."
I kapittelet om politiet så vi at Silje tok det som en fornærmelse når en politimann foreslo
å holde et meglingsmøte mellom henne og overgriper. Tina var mer åpen for en
meglingssituasjon, men hun var bekymret for at voldtektssaker ved å behandles slik ville
bli bagatellisert. Hun mente at disse sakene kanskje var for alvorlige til å bli løst på en
slik måte.
Det som nevnes av informantene i denne forbindelse er forbedringer innenfor det
eksisterende system og megling med gjerningsmannen. Kun én er åpen for ideen om
megling, og én er åpen for noe annet, men er usikker på hva det skulle vært.
26 Jeg oppfattet at dette var fordi informantene ikke var åpne for å tenke i slike baner.
131