avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

effektivt. Dette fordi ofrene fungerte som en støtte for påtalemyndigheten ved å
presentere bevis, stille spørsmål og dermed bidra til å finne sannheten. En representant
fra påtalemyndigheten i Norge mente derimot at hvis offeret ble part ville det føre til et
enda tregere og mer kostnadsfylt rettsvesen (Tor Geir Myhrer 5.11.2002).
9.3 MULIGE VEIER VIDERE
Det finnes som vist svakheter i rettsapparatets ivaretakelse av voldtektsofrene. Her vil jeg
ta opp om det kan være utenomrettslige løsninger som kunne egnet seg bedre, og til slutt
vil jeg si noe om hva som kan forbedres innenfor rettsapparatet.
9.3.1 Utenomrettslige løsninger
Ingen av kvinnene jeg intervjuet stilte seg positive til ideen om megling med
gjerningsmannen. Innsigelsene handlet om at de ikke kunne satt seg ned ved samme bord
som overgriper, at de ikke kunne kommet til noen enighet, og de fryktet for at sakens
natur ikke ville bli tatt alvorlig nok på denne måten. Jeg velger likevel å ta det opp her
fordi mye av det som gjorde møtet med rettsapparatet tungt, er faktorer som flere forskere
hevder kunne ivaretas bedre gjennom alternativer (Madsen 2003a, Christie 1977,
Ericsson 1990). Eksempelvis å få være fullverdig deltakende i saken, få frem sitt syn og
mulighet for å oppnå erkjennelse fra overgriper.
Det tok for lang tid for ofrene å gå igjennom rettsprosessen. Videre var de redde for
overgriper da de møtte til rettssak. Under rettssaken ble de til en viss grad trakassert og
følte seg satt på sidelinjen hvor de heller ikke fikk forklart sin side så godt som de hadde
ønsket. Utover dette har mine informanter gitt uttrykk for et ønske eller behov for at
overgriper skal erkjenne hva han har gjort.
149