avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

adresse og telefonnummer overleverte hun så til politiet. Hun syntes dette var fælt å måtte
gjøre, og i ettertid har hun følt at det hele var ydmykende og forstår ikke hvordan hun
kunne gå med på det. Hun hadde også advokat til stede under avhøret som heller ikke
brøt inn og forhindret at hun måtte foreta denne telefonrunden. I tillegg gikk det fire
måneder etter avhøret før overgriper og andre ble avhørt. Silje var ikke spesielt fornøyd
med etterforskeren på saken hennes, og mente han virket uerfaren og hadde liten grad av
menneskelig omtanke:
"Han var en nyutdanna uten særlig erfaring. Jeg vil jo egentlig si uten noe særlig
menneskelig innsyn da. Han hadde ikke den kvalifikasjonen. Han burde være litt
mer, ikke så veldig kul, men mer menneskelig"
I denne saken sa etterforskeren til henne før noen andre ble avhørt eller noe som helst var
blitt gjort (ut ifra hva hun vet), at dette kom de ikke til å kunne gjøre noe med. Hun fikk
videre spørsmål om hun var interessert i et meglingsmøte med overgriper, noe hun syntes
var et horribelt forslag som kun ga henne inntrykk av at politiet ikke regnet det som
hadde skjedd som noe alvorlig:
"Det den lille lure mannen gjør er jo at han sier at dette her er en klassisk sak så nå
har jeg et tilbud til deg. Så ville han at jeg og X skulle komme sammen på
kontoret og diskutere saken, bli ferdig med den. Han sa at det her er ikke noe å
bygge videre på. Og det ville jeg jo ikke. Jeg ville jo ikke møte han, jeg ville ikke
se han, jeg ville ikke være i samme hus som han en gang. Jeg var jo livredd
mannen."
Da de avhørte overgriperen innrømte han at hun sov da han gikk inn på soverommet og
forgrep seg på henne. Dette trodde Silje ville hjelpe, men fikk da beskjed om at den
forklaringen kunne han endre senere så det hadde liten betydning:
"Han innrømmer i det avhøret at han hadde hatt seksuell kontakt med meg, og at
jeg hadde ligget og sovet. Alt det her sier han. Og da sier hun advokaten at nå sier
han jo det. Men det spilte jo ingen rolle seinere da at han sa at han hadde voldtatt
meg for han kunne visst forandre saken sin i retten da, så da mente politiet at det
ikke var en sterk nok sak å gå ut med."
I Tinas sak droppet politiet eller sykehuset å sende inn prøver fra legeundersøkelsen til
analyse slik at bevis kunne sikres. Hun tror dette var fordi hennes og overgripers
forklaringer var så like. Det var likevel merkelig at politiet ikke sørget for å sikre
bevisene. Hun fortalte: "Jeg tenkte litt på det når han sa at han skulle trekke det tilbake.
71