avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES?<br />
Dette kapittelet vil omhandle hva som foregår mellom et voldtektsoffer og rettsapparat i<br />
de første, innledende møtene. Antall anmeldelser har som sagt i innledningen økt<br />
betydelig de siste ti årene. Spørsmålet er hva denne økningen er et uttrykk for. Dette, og<br />
det faktum at mørketallene fortsatt anslås å være høye gjør det spesielt interessant å se<br />
nærmere på beslutningsprosessen i forbindelse med anmeldelse. I min undersøkelse har<br />
jeg derfor spurt kvinnene forholdsvis detaljert om deres tanker rundt dette. Hva var det<br />
som ledet frem til den beslutningen? Ble de tatt alvorlig og ivaretatt på en god måte når<br />
de henvendte seg til politi eller hjelpeapparat? Samtlige av informantene anmeldte<br />
forholdet selv bortsett fra i ett tilfelle der politiet tok ut offentlig påtale. Jeg ønsker å se på<br />
hvilke faktorer som spilte inn i denne prosessen, og slik forsøke å si noe om hva som var<br />
avgjørende for å ta beslutningen om å anmelde.<br />
4.1 ANMELDELSEN<br />
Det mest fremtredende mønsteret i mitt materiale i forhold til anmeldelser er at politiet<br />
har blitt ringt i umiddelbar etterkant av overgrepet. Enten av ofrene selv eller foreldrene.<br />
Dette bærer preg av impulshandlinger ved at man nærmest i sjokk kontakter politiet for å<br />
få hjelp. En av mine informanter, Sus<strong>ann</strong>e, fortalte følgende:<br />
"Jeg anmeldte jo samme natta. Sprang opp og sa det til mor. Det tok ikke lang tid<br />
før politifolkene var der. Da hadde hun (moren hennes. Min anm.) ringt med en<br />
gang. De tok oss med seg… Da var jeg helt i sjokk vet du. Så husker jeg bare at<br />
det kom ei dame ut og sa at nå skal jeg være med deg. Vi satt bare der i politibilen<br />
hele tida. Nå skal jeg være med deg - og så reiste vi til voldtektsmottaket. Det var<br />
liksom helt naturlig. Da hadde jeg på meg knall rosa morgenkåpe. Det var alt jeg<br />
hadde. De sa det at jeg ikke skulle gjøre noen ting. Heldigvis så skjedde alt så<br />
fort. Fikk jo ikke rukket å kle meg en gang."<br />
En <strong>ann</strong>en, Kine, sa dette: "Jeg anmeldte tjue minutter senere. Jeg løp hjem og forsto at det<br />
her var ikke riktig. Jeg ringte politiet der og da og de kom hjem til meg rett etterpå." Fem<br />
av kvinnene har ytret at hadde de tenkt gjennom hva en anmeldelse innebar så kunne<br />
utfallet ha blitt helt <strong>ann</strong>erledes. Om dette sies som følge av at de nå vet hva det medførte<br />
44