avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYSTEM<br />
I denne delen vil jeg ta for meg rettsapparatet som sosialt system, og i hvilken grad<br />
ofrene er deltakende i dette. Det er flere trekk ved rettsapparatet som kan være<br />
medvirkende til at ofrene ikke føler seg tilstrekkelig ivaretatt. Innenfor rettsapparatet blir<br />
offeret redusert til vitne og saken blir overtatt av profesjonelle. Det at saken blir tatt over<br />
av det juridiske system kan også endre saken i offerets øyne slik at den ikke lenger<br />
inneholder det som er viktig for henne (Christie 1977). I forhold til tiltalte står hun på<br />
sidelinjen uten de samme rettighetene, noe som kan oppleves urettferdig. Hun har en<br />
bistandsadvokat ved sin side, men det ligger begrensninger i forhold til hvordan denne får<br />
utøvd sin rolle. Dette gjør at vedkommende ikke har mulighet til å støtte offeret på best<br />
mulig måte gjennom prosessen.<br />
Videre ligger det en svakhet i systemet ved at det ikke fremmer erkjennelse fra<br />
overgriper, noe ofrene ønsker. Det som ligger i dette er at ofrene ønsker at overgriper skal<br />
vise at han innser at han har gjort noe galt. Betydningen av erkjennelse for offeret er også<br />
begrunnet og dokumentert i forskning om seksualisert vold (Finstad 1996, Lees 2002,<br />
Petrak 2002b) I rettsapparatet blir ikke dette ønsket innfridd. Dette har sammenheng med<br />
oppbygningen av rettsapparatet. Det fungerer slik at det oppfordres til benektelse, og<br />
derfor er lite egnet for oppnåelse av erkjennelse (Finstad 1996). I fire av sakene til mine<br />
informanter har overgriper til en viss grad tilstått i avhør hos politiet hva han har gjort. I<br />
løpet av sakens gang har de imidlertid gått tilbake på det de har sagt. Dette henger<br />
s<strong>ann</strong>synligvis sammen med at forsvarer kommer inn i bildet. Forsvarerens jobb er å få<br />
tiltalte frifunnet eller å oppnå lavest mulig straff. Siden få dømmes i voldtektssaker vil<br />
det være nærliggende å tro at forsvarer vil anbefale tiltalte å forsøke å bli frifunnet. Karin<br />
Sten Madsen (2003a:3) uttrykker motsetningen slik: ”De opfordres til og forventes at<br />
holde sig så langt fra hinanden som mulig og med en forsvarer ved sin side tilstår ingen<br />
mand at have udøvet voldtekt.” Forsvarer kan anbefale tilståelse da dette skal gi<br />
strafferabatt, men dette gjøres sjelden i praksis i straffesaker generelt (Aftenposten<br />
5.6.<strong>2004</strong>), og antageligvis svært sjelden i disse saker der domfellelse som nevnt ikke<br />
skjer ofte. Madsen (2003a) hevder at tilståelse sjelden forekommer i saker om<br />
144