avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

det stereotype bildet, det vil si bilde av en ukjent mann som overfaller og voldtar en kvinne i et mørkt smug, lett kan fremme fordommer hos jurymedlemmer slik at feil rettsforståelse blir lagt til grunn. Videre skjer mange voldtekter mot yngre jenter, og de litt eldre som sitter i juryen kan mangle grunnleggende kunnskap om dagens ungdomskultur. Dette kan gjøre det vanskeligere for dem og forstå situasjoner utover de klassiske voldtektene. Videre gir juryordningen mulighet for jurymedlemmer til å børste støv av sine fordommer, som for eksempel antikverte holdninger overfor kvinner (ibid). Adler (i Petrak og Hedge 2002) påpeker også faren ved hvordan holdninger blant jurymedlemmer kan påvirke dem slik at resultatet ikke blir riktig ifølge loven. Hun mener saker som ender med dom er de der offeret er seksuelt uerfaren, har en respektfull livsstil, ble overfalt av en fremmed, fikk fysiske skader mens hun kjempet imot og anmeldte øyeblikkelig. Med andre ord saker der offeret ses som verdig og overgrepet passer med myter om voldtekt. I lagmannsretten vil dommerens rolle på bakgrunn av dette være spesielt viktig ved at hun/han har makt til å gripe inn ved spørsmål som spiller på eventuelle fordommer blant juryen, og som ikke egentlig er relevant for å avgjøre om lovbruddet har funnet sted. Min informant, Tina, opplevde at overgriper ble frifunnet i lagmannsretten, og hun mente dette hadde sammenheng med at forsvareren presenterte faktorer fra henne og mannens fortid, som ikke hadde relevans for avgjørelse om et overgrep hadde funnet sted. I tillegg kan man si at forsvareren spilte på myten om at voldtekt ikke kan skje i ekteskapet ved å fokusere på om hun hadde hatt sex med sin mann uten å ha lyst ved tidligere anledninger. Kvinnenes oppfatning av rettssaken vil være avhengig av flere faktorer enn om de opplever seg trodd. Utover holdninger som kan innvirke på rettsapparatets aktører og derigjennom ofrenes opplevelser i retten er det viktig å se på svakheter som kan være innebygd i systemet. Som nevnt innledningsvis til dette kapittelet var mine informanter opptatt av å få frem sin side av saken og egen grad av deltakelse i retten. Del 9.2 vil omhandle dette. 143
9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYSTEM I denne delen vil jeg ta for meg rettsapparatet som sosialt system, og i hvilken grad ofrene er deltakende i dette. Det er flere trekk ved rettsapparatet som kan være medvirkende til at ofrene ikke føler seg tilstrekkelig ivaretatt. Innenfor rettsapparatet blir offeret redusert til vitne og saken blir overtatt av profesjonelle. Det at saken blir tatt over av det juridiske system kan også endre saken i offerets øyne slik at den ikke lenger inneholder det som er viktig for henne (Christie 1977). I forhold til tiltalte står hun på sidelinjen uten de samme rettighetene, noe som kan oppleves urettferdig. Hun har en bistandsadvokat ved sin side, men det ligger begrensninger i forhold til hvordan denne får utøvd sin rolle. Dette gjør at vedkommende ikke har mulighet til å støtte offeret på best mulig måte gjennom prosessen. Videre ligger det en svakhet i systemet ved at det ikke fremmer erkjennelse fra overgriper, noe ofrene ønsker. Det som ligger i dette er at ofrene ønsker at overgriper skal vise at han innser at han har gjort noe galt. Betydningen av erkjennelse for offeret er også begrunnet og dokumentert i forskning om seksualisert vold (Finstad 1996, Lees 2002, Petrak 2002b) I rettsapparatet blir ikke dette ønsket innfridd. Dette har sammenheng med oppbygningen av rettsapparatet. Det fungerer slik at det oppfordres til benektelse, og derfor er lite egnet for oppnåelse av erkjennelse (Finstad 1996). I fire av sakene til mine informanter har overgriper til en viss grad tilstått i avhør hos politiet hva han har gjort. I løpet av sakens gang har de imidlertid gått tilbake på det de har sagt. Dette henger sannsynligvis sammen med at forsvarer kommer inn i bildet. Forsvarerens jobb er å få tiltalte frifunnet eller å oppnå lavest mulig straff. Siden få dømmes i voldtektssaker vil det være nærliggende å tro at forsvarer vil anbefale tiltalte å forsøke å bli frifunnet. Karin Sten Madsen (2003a:3) uttrykker motsetningen slik: ”De opfordres til og forventes at holde sig så langt fra hinanden som mulig og med en forsvarer ved sin side tilstår ingen mand at have udøvet voldtekt.” Forsvarer kan anbefale tilståelse da dette skal gi strafferabatt, men dette gjøres sjelden i praksis i straffesaker generelt (Aftenposten 5.6.2004), og antageligvis svært sjelden i disse saker der domfellelse som nevnt ikke skjer ofte. Madsen (2003a) hevder at tilståelse sjelden forekommer i saker om 144
Page 1 and 2:
VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4:
INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6:
Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8:
Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10:
forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12:
Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14:
1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16:
KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18:
å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20:
Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22:
”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24:
at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26:
jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28:
I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30:
dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32:
På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34:
Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36:
som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38:
sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40:
Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42:
jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44:
Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46:
KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48:
stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50:
"Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52:
jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54:
KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56:
5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58:
sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60:
Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62:
Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64:
5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66:
uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68:
Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70:
5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72:
Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74:
Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76:
Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78:
Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80:
KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82:
profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84:
for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86:
Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88:
6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90:
istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92:
vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94: "Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96: I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98: 7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100: "Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102: at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104: Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106: Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108: le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110: Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112: "Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114: Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116: "Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118: Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120: KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122: Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124: Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126: Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128: åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130: Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132: oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134: 8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136: KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138: noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140: Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142: Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143: informanter ble det stilt inngåend
Page 147 and 148: Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150: Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152: Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154: opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156: om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158: 9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160: LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162: Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164: Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166: Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168: 166
Page 169 and 170: 168
Page 171 and 172: 170
Page 173 and 174: Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176: Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178: UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180: 5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182: 7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184: 5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185: § 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?