avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Analyse er en kontinuerlig prosess hevder flere (Widerberg 2001, Kvale 2001). Slik var
det også for meg. Under intervjuene, og i etterkant av hvert intervju når jeg skrev
sammendrag ble det som hadde blitt sagt, inntrykk og konteksten tolket. På grunnlag av
empirien ble underproblemstillingene innledningsvis dannet. Til slutt forsøkte jeg ved å
se empirien sammen med øvrig litteratur på feltet og danne et mer helhetlig bilde av
prosessen, og drøfte det jeg tolket som mest hensiktsmessig ut fra hva kvinnene hadde
fortalt meg.
Den hermeneutiske forståelsesform tillater tvetydighet og et legitimt tolkningsmangfold
(Kvale 2001). Jeg vil ikke hevde at mine tolkninger av mitt innsamlede materiale
nødvendigvis er eneste måte å forstå det på. Det trenger ikke å være slik at en tekst eller
handling kun har en riktig og sann mening (Larsson 2000). Ved å benytte en del sitater
gir jeg leseren mulighet til å få innblikk i hva informantene mener og slik foreta sine egne
tolkninger. I tillegg bestreber jeg å begrunne mine tolkninger, og benytter annen
forskning på feltet som et ledd i dette.
2.2 AVGRENSNING
Jeg har kun intervjuet kvinner utsatt for voldtekt, og ikke menn. Det er viktig å se på
menns opplevelser i forhold til dette også, men ut ifra det vi vet i dag er kvinner
overrepresentert blant de som blir utsatt for denne type overgrep, og jeg har derfor valgt å
konsentrere meg om disse (Seksualisert vold 1992, Dahl 1994).
Videre har jeg ikke hatt som mål å intervjue personer fra andre land som har møtt det
norske rettsapparatet i en slik situasjon. Dette kan ses som en svakhet i materialet da de
kan tenkes å oppleve belastninger utover hva nordmenn opplever, for eksempel i form av
språkbarrierer, manglende kunnskap om det norske rettssystem og eventuelle negative
holdninger. Dette ville ha vært et omfattende prosjekt, og ville innbefattet flere
problemstillinger som ikke har vært fokus i denne avhandlingen.
25