avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

5.3 INFORMASJON
Det gikk igjen et ønske om mer hjelp og informasjon fra politiet i disse sakene. Ingen av
informantene har sagt noe om at politiet på noen måte fortalte om hva slags konsekvenser
en anmeldelse ville innebære for dem, og fem har nevnt at dersom de hadde forstått hva
det ville føre med seg så hadde de kanskje valgt å la det være. Fire sier også at de gjerne
skulle ha hatt mer informasjon om hva som vil skje videre etter avhøret. Tre har blant
annet hatt vanskeligheter med å kontakte advokat. Tina fikk en liste fra politiet med fire
navn, og følgende skjedde:
"Der vil jeg si at politiets rutiner svikta for jeg fikk en lapp med navn på fire
advokater. Jeg kunne like gjerne ha slått opp i gule sider altså. Den første skjønte
ikke hvorfor jeg ringte han i det hele tatt. Nestemann var sånn: ja okay, skrev ned
navnet og så skulle han kontakte meg etter hvert. Og så fikk jeg en sånn
magefølelse av at dette her ikke er en advokat som ser at det er en familietragedie
dette her, som ser den siden av saken."
Hun klarte å ordne seg en annen advokat selv. En hun kjente litt til fra før. I Kines tilfelle
maste politiet på henne om at hun måtte få ordnet med papirer og advokat innen kort tid,
noe som gjorde henne meget stresset. Hun fortalte det slik:
"Da var det snakk om advokat, og da stressa de meg for de sa at innen den og den
tida så må du ha levert inn de og de papirene, og det stressa meg veldig for jeg
visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med det. Hvorfor jeg måtte gjøre det og sånne
ting. Litt frustrert i forhold til advokat og sånne ting i og med at jeg ikke hadde
gjort det her før, heldigvis ikke hadde gjort det før. Men det gikk jo greit."
Berit greide ikke å kontakte advokat i det hele tatt, og fikk telefon av en oppnevnt
advokat angående rettssak to år etter overgrepet. Hun fikk også meget dårlig informasjon
om saken. Det eneste hun hadde fått av informasjon fra politiet, og om saken overhodet,
var et brev om at de hadde gått igjennom saken få måneder etter. Hun forsto ikke hva
som foregikk og trodde kanskje at saken var henlagt. Hun orket ikke å ta kontakt noe sted
for å få greie på det. Hun fortalte det slik:
Berit: ”Jeg mener det var to ganger jeg var der, og da fikk jeg bare sånn
brev etterpå om at de hadde gått igjennom saken. Så hørte jeg ikke
fra politiet i det hele tatt etter det da, og da trodde jeg nesten at
saken var henlagt, men på den annen side så hadde jeg ikke fått
noe brev om at saken ble henlagt heller da.”
68