avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

7.3 NÅR OFFERET VITNER
Når det gjelder tilhørere i salen fikk alle mine informanter utenom Susanne, saken lukket
for andre mens de var inne og vitnet. Det kom som et sjokk på Susanne at rettssaken ble
holdt åpen for alle fordi hun og bistandsadvokaten hadde regnet med å få godkjent at
saken skulle være lukket. Siden saken var kjent i nærmiljøet gjennom lokalavisen og
ryktebørsen medførte dette full sal med både venner av henne, venner av tiltalte og folk
som var generelt nysgjerrige. Hun fortalte at dette var en ekstrabelastning for henne. Det
var tungt å skulle fortelle om det som hadde skjedd uansett, og det at mange i nærmiljøet
også skulle høre detaljene fra overgrepet var vanskelig for henne.
Foruten avgjørelsen om at saken skulle være åpen eller lukket spilte hvor mye tid som var
satt av til hovedforhandlingen inn på hvordan informantene oppfattet rettssaken. Tre av
kvinnene, Susanne, Tina og Camilla, syntes det var satt av for lite tid til saken deres i
tingretten. Susanne hadde ikke noe å utsette på tiden som var satt av til henne, men mente
det ble vanskelig for andre vitner i saken fordi de fikk så lite tid. Det var spesielt moren
hennes hun tenkte på i forhold til dette:
"Du må prøve å begrense deg sånn at du ikke bare snakker mye om en ting. Fordi
du har kun de ti minuttene eller det kvarteret og da må du få sagt alt det viktige,
ikke bare snakke mye om en ting. Vi hadde problemer med det og mor var veldig
sånn etterpå: "Jammen, jeg sa ikke det som var viktig." Og sånn. Jeg hadde den
tida jeg trengte følte jeg i hvert fall."
Tiden gjorde hennes mor nervøs for om hun fikk sagt det mest vesentligste. I tingretten
mente Tina at de hadde satt av alt for lite tid. Dette medførte at retten stresset gjennom
saken, noe hun følte var respektløst:
"Det var dommeren i tingretten som var veldig sånn og spurte direkte spørsmål.
Han hadde det veldig travelt. Det er kanskje ikke så trivelig. Det var veldig saklig
i tingretten da, men han hadde det veldig travelt. Jeg følte at det var litt respektløst
i forhold til sakens natur."
Videre fortalte hun at det føltes som at det ble tatt mer alvorlig i lagmannsretten fordi de
hadde satt av god tid og virket mer rutinerte. Camilla syntes også at de hadde satt av alt
for liten tid i tingretten. De fikk problemer med å rekke alle vitnene, og slik hun forsto
96