avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Det snakkes ofte om rettssikkerheten for tiltalte, men i forbindelse med etterforskningen
har vi sett eksempler på at det også kan være slik at ofrenes rettssikkerhet ikke alltid blir
godt nok ivaretatt ved at etterforskningen ikke blir utført til fulle. Innledningsvis nevnte
jeg undersøkelsene til Lykkjen (1976) og Carstensen og Larsen (1981) som viste at
etterforskningen var mangelfull i enkelte saker på 1970-tallet. Utslagsgivende var
faktorer som at gjerningsmannen var bekjent, overfalt offeret uten synlige fysiske skader
som følge, og om kvinnen ikke anmeldte med en gang. En eller flere av disse faktorene
var også til stede hos de av mine informanter som ikke oppfattet etterforskningen som
grundig nok. Det kan være holdninger blant politibetjentene som gjenspeiler seg i
hvordan etterforskningen gjennomføres, men det kan også være andre faktorer som
spiller inn. Det kan for eksempel være sviktende rutiner ved politikamre som fører til
misforståelser eller at ting ikke blir gjort som de skal.
Politibetjenter besitter en profesjonell rolle i sin yrkesutøvelse. Hvordan kan politiet
opptre profesjonelt i møte med et voldtektsoffer? Hvordan skal de ivareta et offer som
henvender seg til dem? Skau (1996) mener en betingelse for å kunne fylle en profesjonell
rolle er at man klarer å balansere mellom profesjonalitet og nestekjærlighet. For politiet
kan denne balansegangen være vanskelig da de ifølge Ludvigsen og Marstrøm (1999, se
også Rogers 2002) sin studie 16 mener at de må ivareta objektiviteten i forholdet, og at
dette kan vanskeliggjøre relasjonen til fornærmede. Dette fordi ivaretakelse av
etterforskningsmessige hensyn fører til at politiet ikke ukritisk kan ta alt fornærmede sier
som sant i juridisk forstand. Politiet opplever at kravet til objektivitet tilsier at de ikke
skal ta stilling til skyldspørsmålet av hensyn til etterforskningen og tiltaltes rettigheter.
Ludvigsen og Marstrøm sier videre dette:
"Formen på og innholdet i etterforskningsprosedyrene, slik de fungerer i dag, kan
oppleves som belastende. Politiet oppfatter at de kan oppleves som et nytt
overgrep. Ivaretakelsen av hennes strafferettslige behov kan gå på bekostning av
hvordan hun opplever seg ivaretatt som menneske." (Ludvigsen og Marstrøm
1999:23)
16 Deres studie er basert på dybdeintervjuer med fem politibetjenter, tre bistandsadvokater og to personer
med erfaring fra klinisk arbeid med voldtatte. Studien handler om hvordan deres deltakelse i
etterforsknings- og rettsprosess kan påvirke voldtattes skyldfølelse. Studien er en hovedfagsoppgave til
graden Cand. Psychol.
75