avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

seksualisert vold i Danmark. Aktor skal forsøke å bevise at tiltalte er skyldig, men
forsvarer vil bruke alle midler for å svekke offerets troverdighet. Denne motsetningen gir
ikke grobunn for å finne ut hva som har skjedd, men heller ytterpunktene i hver ende.
Innenfor dette kontradiktoriske system har forsvarerne som oppgave å få sin klient
frikjent, og er bundet av hvordan systemet er lagt opp. Det kan likevel stilles spørsmål
ved hvor langt de trenger å gå for å gjøre jobben sin. Når retningslinjer blir overskredet
og ofrene føler seg trakassert er det slik jeg ser det på tide å vurdere hvor grensene skal
gå. En rettssak fungerer også slik at den ikke gir gjerningsmannen mulighet til å ta ansvar
for sin handling, og bidra til gjenopprettelse av skaden han har forvoldt (Madsen 2003a).
Følgende sitat fanger opp noe av hva mine informanter uttrykte som ankepunkter mot den
rettslige behandlingen de fikk:
”Uavhengig av utfallet av saken kan den rettslige behandlingen av saker om
seksuelle overgrep oppleves som svært belastende for offeret. Ofrene får ikke
komme fram med sitt syn, sin historie og sin smerte ut over det de blir spurt om
når de vitner. Offeret er ikke part i saken, og formålet med rettssaken er ikke å
ivareta hensynet til offeret.” (Hennum 2000:89-91)
Et av ankepunktene handlet om at de gjerne skulle ha fått uttrykt sin side av saken på en
bedre måte under rettssaken. Dette ønsket hang sammen med at de ville at overgriper
skulle få høre hvilke konsekvenser hans handling hadde. Noe annet som ble oppfattet
negativt blant mine informanter var at de hadde færre rettigheter enn tiltalte, og at de ble
redusert til vitner under rettssaken. Liv Finstad (1996) påpeker at det er en reell risiko for
at ofre kan bli redusert til rettslige objekter i dagens rettsapparat i en artikkel om
rettsapparat og erkjennelse:
”En avgjørende begrensning for offerets mulighet til å bli ivaretatt i retten ligger i
at hun ikke er et handlende subjekt i prosessen – hun er et rettslig objekt.”
(Finstad 1996:48)
Karin Sten Madsen (2003a) vektlegger viktigheten av at voldtektsofre får uttrykt sitt
sinne og sin angst ved å få fortalt overgriper hvilke konsekvenser hans overgrep har hatt,
i et innlegg som omhandler om konfliktråd kan benyttes i voldtektssaker. Det jeg vil
drøfte her er i hvilken grad rettsapparatet er egnet til å ivareta voldtektsofrenes ønske om
deltakelse, og om det er måter der dette kan ivaretas bedre.
145