avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

det kan sende til samfunnet og til ofrene om alvorlighetsgraden av seksuell vold. Dersom man skal oppnå holdningsendringer blant folk flest der de ser at alvorlige saker også kan løses på <strong>ann</strong>en måte enn i retten må man begynne et sted, men jeg tror det er andre lovbrudd som kan forsøkes løst gjennom megling før disse. Slik jeg ser det stiller det seg noe <strong>ann</strong>erledes i det danske forslaget der begge deler benyttes. At det kan være verdt å følge med på, og vurdere et forsøk med dette her hjemme også, ser jeg som en mulig vei å gå. Det viktige må i så fall være at deltakelsen er frivillig og ønskelig fra begge parter. Det må heller ikke bli en hvilepute for å foreta endringer til det bedre innenfor rettsapparatet, noe jeg vil si noe om i det følgende. 9.3.2 Forbedringer innenfor rettsapparatet Det norske rettsapparatet har ved innføring av minstestraffer, bistandsadvokat til ofrene, økt opplæring til politiet om seksuell vold vist endrede holdninger til seksuelle overgrep. Studiene nevnt i del 9.1, inkludert min egen undersøkelse, og høyt antall henleggelser tyder likevel på at det kan være etterlevninger av fordommer i forhold til voldtekt eksisterende i rettsapparatet. Det kan derfor være et stykke igjen før mulige holdningsendringer etterleves til fulle i praksis. Dette kan virke inn på hvordan ofrene opplever seg ivaretatt. Ward (1995) har gjennomført en omfattende undersøkelse om politiets, advokaters, leger og rådgiveres holdninger til voldtektsofre. Undersøkelsen ble foretatt blant over 500 profesjonelle yrkesutøvere i Singapore, og viste at de innehadde lite informasjon om voldtektsofre. Mange av stereotypiene om voldtekt viste seg gjeldende som for eksempel at kvinnene selv fremprovoserer voldtekt ved deres klesstil og atferd. Videre hadde aktører i rettsapparatet en forestilling om at antallet domfellelser var mye høyere enn realiteten. Her kom det også frem at desto høyere kunnskap aktørene hadde om hva som er karakteristisk ved voldtekt, desto mer støttende holdninger viste de overfor ofrene. Det kan stilles spørsmålstegn ved hvor overførbart resultater fra en undersøkelse i Singapore er til norske forhold, men jeg nevner den her da jeg tror poenget 153
om at økt kunnskap gir bedre behandling av ofrene er viktig å få frem, og at dette ikke er noe særegent for et land. For at ofrene skal føle seg trodd i rettsapparatet vil en bevisstgjøring av holdninger og kvinnesyn sammen med økt kunnskap om seksuelle overgrep innenfor profesjonene være et steg på veien. Til tross for at rettsprosessen var lang og tung for mine informanter angret de totalt sett ikke på at de hadde anmeldt, og enkelte presiserte at det var verdt det. Disse hadde fått god støtte og oppfølging gjennom prosessen. Ut fra hva de sa kunne det spores at enkelte følte seg styrket i etterkant. Videre ble det påpekt av noen at de så det som positivt at overgriperen fikk høre hva han hadde gjort mot dem under deres vitnemål. De fikk ikke alltid sagt alt de ville, men det ble likevel slik at de følte de fikk ut litt av sine følelser. Dette er trekk som tyder på at rettsapparatet kan ha en viss helende effekt ved at offeret får bearbeidet overgrepet noe. For at det skal kunne fungere på denne måten bør det skje endringer i politiets oppfølgingsrutiner. Videre er det viktig at de som jobber med voldtektsutsatte vet noe om denne type overgrep slik at de kan opptre støttende for offeret, henvise henne til hjelpeapparat, og forklare henne om rettsprosessen slik at hun ikke opplever seg mistrodd. Det er mange forutsetninger til stede for at rettsapparatet kan ivareta voldtektsofferet på en bedre måte. Bistandsadvokatens rolle kan styrkes slik at denne kan utøve offerets rettigheter per i dag til fulle. Videre kan rettighetene utvides slik at offeret får mulighet til å høre tiltaltes forklaring og anke saken videre. En tredje mulighet er at de får fulle partsrettigheter. Jeg kan ikke i denne sammenheng ta stilling til om ofrene bør få fullverdig partsstatus eller ikke, men mitt materiale gir grunnlag for at jeg sier meg enig med Robberstad (2002) i at ofrenes stilling bør styrkes. Dette bygger på mine informanters søken etter større deltakelse, men det er essensielt at deres deltakelse er frivillig og at de ikke skal føle seg ansvarlige for straffeforfølgingen. 154
Page 1 and 2:
VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4:
INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6:
Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8:
Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10:
forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12:
Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14:
1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16:
KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18:
å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20:
Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22:
”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24:
at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26:
jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28:
I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30:
dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32:
På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34:
Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36:
som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38:
sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40:
Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42:
jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44:
Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46:
KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48:
stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50:
"Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52:
jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54:
KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56:
5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58:
sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60:
Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62:
Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64:
5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66:
uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68:
Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70:
5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72:
Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74:
Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76:
Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78:
Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80:
KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82:
profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84:
for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86:
Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88:
6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90:
istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92:
vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94:
"Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96:
I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98:
7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100:
"Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102:
at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104: Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106: Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108: le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110: Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112: "Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114: Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116: "Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118: Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120: KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122: Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124: Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126: Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128: åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130: Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132: oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134: 8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136: KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138: noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140: Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142: Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144: informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146: 9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148: Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150: Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152: Under intervjuene var det megling s
Page 153: opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 157 and 158: 9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160: LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162: Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164: Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166: Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168: 166
Page 169 and 170: 168
Page 171 and 172: 170
Page 173 and 174: Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176: Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178: UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180: 5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182: 7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184: 5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185: § 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?