avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

3.2 ETTERVIRKNINGER For å oppnå en større forståelse av hva som har foregått i mine informanters møte med rettsapparatet vil jeg si noe om hvilke ettervirkninger av seksuelle overgrep som kan oppstå, og hva overgrepet har betydd for de intervjuede. Det å bli utsatt for voldtekt har flere likhetstrekk med å havne i en krisesituasjon eller det kan sees som opplevelse av et traume ifølge Kongstad (1981). Videre sier Kongstad at det å havne i en krisesituasjon vil medføre ulike problemer for mennesket, og hvordan de får hjelp til å bearbeide hendelsen vil kunne ha stor innvirkning på deres evne til å komme videre. Andre faktorer som vil innvirke på bearbeidingen er hvordan individet generelt opplever det som utløste krisen, hvilken livsperiode individet befinner seg i, hvilken sosial situasjon – økonomisk, arbeidsmessig, familiemessig, individet er i (ibid). I tillegg vil noen kriser være tabubelagt, som det å bli utsatt for voldtekt. Det at voldtekt er tabubelagt og forbundet med myter vil kunne ha innvirkning på hvordan offeret selv oppfatter overgrepet og hvordan individet takler de emosjonelle og psykologiske konsekvensene (Petrak 2002b). Annalise Kongstad (1981), som har intervjuet kvinner utsatt for voldtekt, mener at reaksjonene de utviser på mange måter kan ses i forhold til reaksjoner på en krise. Dette støttes også av Burgess og Holmstrøm (i Petrak 2002b:20). De snakker om "voldtektstraumesyndromet" som de mener er akutte reaksjoner på en ekstern situasjonell krise individet har vært utsatt for. Disse karakteriserer syndromet ut ifra to faser som til sammen kan forstyrre fysiske, psykologiske, sosiale og seksuelle aspekter av individets liv. Individet vil i de nærmeste dager og uker være preget av generelle stressymptomer før de går over til å forsøke å gjenopprette orden og kontroll i sin tilværelse 12 . På et seminar om voldsforebygging fortalte psykolog Bjørn Lagerbäck (2003) om offerreaksjoner. Han sa blant annet at det å bli utsatt for en kriminell handling kan vekke til live andre psykiske problemer. I tillegg la han vekt på hvordan gjerningsmannen 12 Petrak m. fl. utdyper psykologiske reaksjoner som følge av voldtekt nærmere i boken The trauma of sexual assualt fra 2002. 35
sender ut et signal om mangel på respekt for sitt offer, og hvordan dette kan ha en symbolsk virkning som stikker dypt. Samtlige av mine informanter fortalte om ulike psykiske vanskeligheter de fikk som følge av overgrepet. Fire av kvinnene gikk til psykolog for å få hjelp til bearbeidingen. To av disse gikk også til samtalegruppe hos Dixi. En av disse, Susanne, oppsøkte ikke hjelp før etter første rettssak da det hadde gått mellom ett og halvannet år etter voldtekten. Det var først da hun innså at hun trengte hjelp. Hun fortalte følgende: Susanne: ”Jeg ville ikke ha hjelp.” Ann Iren: ”Vet du hvorfor du har vært så bestemt på at du ikke ville ha hjelp?” Susanne: ”Jeg tror det at i og med at jeg ble voldtatt så følte jeg meg så svak og så undertrykt. Jeg hadde ikke kontrollen selv, og hvis jeg da måtte gå til en annen person for å få kontrollen på livet mitt tilbake igjen så hadde jeg følt meg enda mindre verd og enda mindre. Jeg har tenkt mye på det i ettertid – hvorfor jeg ikke bare gikk til psykolog med en gang for det hadde spart meg for veldig mye. For når alt kom så kom det så kaos etter den første rettssaken at vi hadde problemer med å sortere. Det var jo derfor jeg gikk så lenge som jeg gjorde, og fortsatte faktisk enda et år til etterpå hos en ny… Da hadde det gått ett år – halvannet fra voldtekten til jeg begynte å snakke med henne (en fra PP-tjenesten ved skolen. Min anm.). Det var faktisk da alle, hva skal jeg si, senvirkningene kom. Det begynte med – da fikk jeg veldig angst. Jeg var jo redd for alt og alle. Jeg fikk veldig skyldfølelse. Den lille jeg hadde måneden etter det skjedde var ingenting i forhold." I forkant av dette gikk Susanne og pratet en del med etterforskeren hos politiet som hun hadde god kontakt med, og dette fungerte litt som terapi fortalte hun. Dette var noe hun gjorde når hun ble spesielt redd: "Ganske mye ekstremt som kom av og til når jeg var sånn livredd. Ganske mange episoder der jeg gikk innom politistasjonen og fortalte ganske mye helt usannsynlige ting. At jeg hadde sett han og at han sto der med et våpen og sånt. Det var jo ikke tilfelle i det hele tatt. Det var ganske skremmende hvor vanskelig det var å skille mellom virkelighet og fantasi altså. Det var ganske intenst ei stund." 36
Page 1 and 2: VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4: INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6: Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8: Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10: forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12: Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14: 1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16: KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18: å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20: Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22: ”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24: at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26: jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28: I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30: dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32: På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34: Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35: som da ble sagt å være på gjenno
Page 39 and 40: Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42: jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44: Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46: KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48: stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50: "Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52: jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54: KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56: 5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58: sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60: Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62: Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64: 5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66: uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68: Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70: 5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72: Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74: Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76: Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78: Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80: KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82: profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84: for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86: Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88:
6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90:
istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92:
vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94:
"Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96:
I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98:
7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100:
"Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102:
at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104:
Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106:
Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108:
le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110:
Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112:
"Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114:
Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116:
"Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118:
Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120:
KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122:
Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124:
Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126:
Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128:
åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130:
Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132:
oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134:
8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136:
KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138:
noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140:
Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142:
Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144:
informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146:
9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148:
Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150:
Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152:
Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154:
opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156:
om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158:
9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160:
LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162:
Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164:
Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166:
Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168:
166
Page 169 and 170:
168
Page 171 and 172:
170
Page 173 and 174:
Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176:
Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178:
UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182:
7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185:
§ 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?