avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Krisesentersekretariatet
Storgata 11
0155 Oslo
Til krisesentrene, DIXI og andre relevante institusjoner
som møter kvinner utsatt for voldtekt
Oslo desember 2002
Da justisminister Odd Einar Dørum på vegne av Regjeringen la fram handlingsplanen
”Vold mot kvinner” i slutten av 1999, startet han sitt forord med følgende: ”Det er en
grunnleggende menneskerett å leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold.”
Et liv uten frykt betyr blant annet at folk skal føle seg trygge på at når de opplever noe
som samfunnet mener er uakseptabelt, så skal samfunnet - med de instanser som er satt til
å løse slike saker – gjøre sitt ytterste for å gjøre det.
Slik er dessverre ikke virkeligheten. Kvinner i Norge blir ikke beskyttet mot voldtekt og
seksuelle overgrep; tallene taler for seg: 80% av alle voldtektsanmeldelser henlegges.
Bare 6,5 % av de anmeldte voldtekter i 2001 førte til domfellelse: i tillegge kommer det
velkjente faktum at bare de færreste faktiske voldtekter blir anmeldt i det hele tatt.
Disse tallene viser at et overveldende flertall av alle de kvinnene som utsettes for voldtekt
i løpet året aldri mottar noen reell beskyttelse fra rettsstaten. Det er en kjent sak at
fagpersonell som behandler og bistår voldtektsofre, leger, psykologer og advokater ofte
fraråder anmeldelse, med begrunnelsen at anmeldelser bare unntaksvis fører fram. Den
ofte svært langvarige prosessen som følger en voldtektsanmeldelse, kontakten med politi
og rettsvesen, innebærer en så stor belastning at det rett og slett ikke er verdt det!
Etter at Aksjon Rettssikkerhet for Kvinner satte voldtekt på den politiske dagsorden, har
vi fått til noen endringer, men ennå er mye ugjort. Gjennom Aksjonen satte vi også
søkelyset på voldtatte kvinners møte med politi og rettsapparatet.
For å bedre kunnskap om voldtektsofres møte med politiet bevilget daværende
justisminister Hanne Harlem midler til gjennomføring av et forskningsprosjekt ved
Politihøyskolen, der voldtektsofrenes opplevelser skulle stå i fokus. Målet for prosjektet
var å etablere kunnskap om hvilke tiltak som bør iverksettes for å hindre at kvinner utsatt
for voldtekt opplever møte med politi og påtalemyndighet som et nytt overgrep
Dette prosjektet ble aldri gjennomført, og dermed mangler samfunnet denne kunnskapen.
Krisesentersekretariatet har samarbeid med utallige studenter som har gjort, og gjør
viktige studier både gjennom hovedfagsoppgaver, avhandlinger og prosjekter. Vi har
gjentatte ganger opplevd at de har utført pionerarbeid på områder der samfunnet mangler
kunnskap og utredninger.
174