avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

mann og kvinne. Dersom partene ikke kan delta på like vilkår vil det fort kunne medføre at en av dem blir overkjørt, og da vil hensikten med meglingen være borte. Det vil derfor være svært viktig at partene deltar frivillig og at frivilligheten er helt reell, og ikke et resultat av noen form for press. Karin Sten Madsen (2003a) mener at offeret gjennom megling kommer seg ut av den passive offerrollen, og blir aktiv i prosessen. Hun sier også at denne aktiviteten ikke er for sarte sjeler, noe som indikerer at det for noen vil være for tungt å delta i et slikt møte. Det samme kan nok sies om rettsprosessen. Jeg vil også påstå at det å anmelde et seksuelt overgrep innebærer å forholde seg aktivt til saken. Mine informanter ga uttrykk for at de regnet seg som aktive ved at de hadde gjort noe i forhold til hva de ble utsatt for. Den tryggheten mine informanter fant i at gjerningsmannen ville være fengslet for en periode kan også oppnås gjennom megling (Hennum 2000). Ved at de får muligheten til å se overgriper som en hel person kan redselen de hadde bearbeides (ibid). Mine informanter var opptatt av den individualpreventive effekten av straffen overgriperne kunne få i rettsapparatet. De var redd for at fengselet ikke kunne bidra til at overgriper ikke gjentok det han hadde gjort. Megling der mulighet for behandling av overgriper presenteres, kunne ivaretatt et ønske om uskadeliggjøring av overgriper (Finstad 1988). Videre også krav om han må holde en viss avstand til offeret eller flytte 30 . I forhold til utfall av saken tydet mye på at kvinnene jeg intervjuet var like opptatt av å få sagt hva de følte til overgriper og/eller å få en form for erkjennelse fra han som at han skulle straffes. Dette er et moment flere hevder i større grad kunne ivaretas ved megling (Madsen 2003a, Finstad 1996 m.fl.) Nettopp det at det er først i de senere år at samfunnet har begynt å ta seksualisert vold alvorlig, og gjøre noe med det taler mot alternativer mener Hennum (2000). Ved at de kan oppfattes som en dekriminalisering, eller at rettsmyndighetene regner dette som mindre alvorlige lovbrudd, kan signaleffekten være negativ. Mine informanter var også 30 Ved denne type reaksjoner kan det stilles spørsmål om hva slags signaleffekt det ville gitt til allmennheten, og derigjennom den allmennpreventive effekten av straffen. Om straffereaksjoner har noen allmennpreventiv virkning er imidlertid et stort og omdiskutert tema, som jeg ikke går i dybden på her. 151
opptatt av at det kunne oppfattes som at myndighetene tok lett på det hvis forslag om megling ble fremmet. En av dem, Silje, fikk dette foreslått fra politiet og følte at det var fornærmende mot henne fordi de da ga inntrykk av at det ikke var så alvorlig. På den ene siden handler det om hvilken signaleffekt som sendes til samfunnet, og på den andre siden handler det om ivaretakelsen av ofrenes behov for å bli tatt alvorlig. I Norge blir konfliktrådet benyttet mest i saker der ungdom har nasket eller begått butikktyverier (Dullum 1996). Å gå fra denne type lovbrudd til å benytte konfliktråd i voldtektssaker kan gi et negativt inntrykk. I Danmark foreslås det å gjøre et forsøk med megling i voldtektssaker (Aftenposten 18.7.2004). Meglingen skal ikke være isteden for en rettssak, men i tillegg. Gjerningsmannen skal ha mulighet til å oppnå lavere straff ved å delta i megling. Ved at det også blir rettssak vil det ikke gis inntrykk av at det tas lett på lovbruddet. Et spørsmål jeg stiller til hvordan dette skal fungere i praksis er når og hvem som skal fremme forslaget om bruk av megling overfor ofrene. Dette vil kunne ha betydning for hvordan ofrene oppfatter forslaget. Slik jeg ser det burde dette ikke være en oppgave for politiet. Dette mener jeg på grunnlag av hvor redde mine informanter har vært for å bli mistrodd av politiet. Bistandsadvokaten befinner seg i en gunstigere posisjon i forhold til dette da denne personen kan være subjektiv, og ikke har noen annen oppgave enn å støtte offeret. Megling har et positivt fortrinn i forhold til rettsapparatet i form av oppnåelse av erkjennelse fra gjerningsmann. Her ligger det en svakhet i rettssystemet. Når det gjelder ofrenes behov for å få frem hva overgrepet har gjort med dem til ansvarlig person kan det være mer tilrettelagt for dette i en meglingssituasjon, men det er også noe som kan ivaretas innenfor rettsapparatet forutsatt at de foretar visse endringer som legger bedre til rette for det. Når det gjelder reaksjoner overfor gjerningsmann blir det uttrykt skepsis til nytten av en fengselsstraff utover å trygge ofrene i den aktuelle soningsperioden. Reaksjonene Finstad (1988) nevner som mulige i forbindelse med en megling kan også innføres innenfor rettsapparatet. Når det gjelder å erstatte rettssak med megling stiller jeg meg kritisk. Dette fordi et seksuelt overgrep vanskelig kan ses som en konflikt mellom to likeverdige parter ut ifra hva mine informanter har fortalt, og på grunn av signaleffekten 152
Page 1 and 2:
VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4:
INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6:
Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8:
Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10:
forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12:
Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14:
1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16:
KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18:
å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20:
Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22:
”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24:
at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26:
jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28:
I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30:
dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32:
På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34:
Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36:
som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38:
sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40:
Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42:
jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44:
Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46:
KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48:
stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50:
"Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52:
jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54:
KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56:
5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58:
sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60:
Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62:
Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64:
5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66:
uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68:
Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70:
5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72:
Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74:
Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76:
Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78:
Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80:
KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82:
profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84:
for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86:
Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88:
6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90:
istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92:
vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94:
"Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96:
I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98:
7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100:
"Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102: at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104: Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106: Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108: le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110: Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112: "Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114: Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116: "Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118: Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120: KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122: Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124: Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126: Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128: åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130: Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132: oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134: 8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136: KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138: noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140: Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142: Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144: informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146: 9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148: Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150: Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151: Under intervjuene var det megling s
Page 155 and 156: om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158: 9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160: LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162: Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164: Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166: Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168: 166
Page 169 and 170: 168
Page 171 and 172: 170
Page 173 and 174: Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176: Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178: UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180: 5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182: 7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184: 5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185: § 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?