avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

mann og kvinne. Dersom partene ikke kan delta på like vilkår vil det fort kunne medføre
at en av dem blir overkjørt, og da vil hensikten med meglingen være borte. Det vil derfor
være svært viktig at partene deltar frivillig og at frivilligheten er helt reell, og ikke et
resultat av noen form for press.
Karin Sten Madsen (2003a) mener at offeret gjennom megling kommer seg ut av den
passive offerrollen, og blir aktiv i prosessen. Hun sier også at denne aktiviteten ikke er
for sarte sjeler, noe som indikerer at det for noen vil være for tungt å delta i et slikt møte.
Det samme kan nok sies om rettsprosessen. Jeg vil også påstå at det å anmelde et seksuelt
overgrep innebærer å forholde seg aktivt til saken. Mine informanter ga uttrykk for at de
regnet seg som aktive ved at de hadde gjort noe i forhold til hva de ble utsatt for.
Den tryggheten mine informanter fant i at gjerningsmannen ville være fengslet for en
periode kan også oppnås gjennom megling (Hennum 2000). Ved at de får muligheten til å
se overgriper som en hel person kan redselen de hadde bearbeides (ibid). Mine
informanter var opptatt av den individualpreventive effekten av straffen overgriperne
kunne få i rettsapparatet. De var redd for at fengselet ikke kunne bidra til at overgriper
ikke gjentok det han hadde gjort. Megling der mulighet for behandling av overgriper
presenteres, kunne ivaretatt et ønske om uskadeliggjøring av overgriper (Finstad 1988).
Videre også krav om han må holde en viss avstand til offeret eller flytte 30 . I forhold til
utfall av saken tydet mye på at kvinnene jeg intervjuet var like opptatt av å få sagt hva de
følte til overgriper og/eller å få en form for erkjennelse fra han som at han skulle straffes.
Dette er et moment flere hevder i større grad kunne ivaretas ved megling (Madsen 2003a,
Finstad 1996 m.fl.)
Nettopp det at det er først i de senere år at samfunnet har begynt å ta seksualisert vold
alvorlig, og gjøre noe med det taler mot alternativer mener Hennum (2000). Ved at de
kan oppfattes som en dekriminalisering, eller at rettsmyndighetene regner dette som
mindre alvorlige lovbrudd, kan signaleffekten være negativ. Mine informanter var også
30 Ved denne type reaksjoner kan det stilles spørsmål om hva slags signaleffekt det ville gitt til
allmennheten, og derigjennom den allmennpreventive effekten av straffen. Om straffereaksjoner har noen
allmennpreventiv virkning er imidlertid et stort og omdiskutert tema, som jeg ikke går i dybden på her.
151