avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

det var viktig at politiet fikk en opplæring som kunne gjøre dem i stand til å hjelpe ofrene med bearbeiding av overgrepet. Hvordan har så mine informanter opplevd politiet? Dette kapittelet vil omhandle hvordan mine informanter har blitt møtt av politiet, hva slags oppfølging de fikk og hvordan de oppfattet etterforskningen som ble gjort. Det første jeg skal ta opp i dette kapittelet er politiets måte å håndtere disse sakene på i forbindelse med utrykning og avhør av offeret. Kom politiet raskt? Hva slags spørsmål ble kvinnene stilt? Opplevde kvinnene å bli mistenkeliggjort av politiet noen gang? Et av poengene med å henvende seg til politiet vil s<strong>ann</strong>synligvis handle om å oppnå trygghet. Blant mine informanter har redsel for overgriper i etterkant gjort seg gjeldende. Hva har politiet gjort i forhold til dette? Tilbød de kvinnene noen form for beskyttelse? Hvordan har politiet informert om hva som vil skje videre med saken? Hjalp politiet kvinnene med informasjon eller opprettelse av kontakt med hjelpeapparat eller bistandsadvokat? Opplevde kvinnene at de ble ivaretatt på en god måte? Hvordan oppfattet kvinnene politiets etterforskning? 53
5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest vil politiet representere det første møte med rettsapparatet for den voldtektsrammede. Dette møtet finner ofte sted umiddelbart eller kort tid etter overgrepet. Da kan offeret ofte være i en sjokklignende tilstand ifølge psykologen Kongstad (1981). Uansett vil politiets måte å håndtere saken på kunne ha stor innvirkning på kvinnens opplevelse av seg selv, det inntrufne og rettsapparatet (Ludvigsen og Marstrøm 1999, Temkin 2002). Som jeg viste i det forrige kapittelet så har avgjørelsen om å kontakte politiet ofte ikke vært gjennomtenkt. Av de seks informantene som tilkalte politiet rett etter overgrepet var det ingen som synes at det gikk for lang tid før politiet kom. Det de fortalte var at politiet kom raskt. Hovedsakelig har politiet også blitt oppfattet som at de tok det som hadde skjedd alvorlig. Kvinnene, som hadde tilkalt politiet i umiddelbar etterkant av overgrepet, fortalte at de hadde vært i en sjokklignende tilstand og husket derfor ikke så mye fra akkurat dette. De har blitt kjørt til sykehus, legevakt eller voldtektsmottak og deretter til avhør, eller så har tid for avhør, enten dagen etter eller to dager senere, blitt avtalt. Sånn sett har dette første møtet mellom offer og politi vært ganske kort, og i de tilfeller der intet spesielt positivt eller negativt har inntruffet så har hukommelsen vært forholdsvis vag om dette. For kvinnene er det også slik at opplevelsene dette døgnet i seg selv er noe de helst har villet glemme. En av de tingene politiet har gjort i denne situasjonen, som har blitt mottatt positivt, var tilfellet der en kvinne fra politiet ble med Linda inn på legevakta og satt sammen med henne på venterommet og roet henne ned. Linda fortalte: "Jeg ble kjørt opp til voldtektsmottaket der, og så var det en innmari hyggelig kvinnelig politibetjent som tok seg av meg. Hun satt der sammen med meg og så sa hun noe som var helt genialt. Jeg satt jo der og bare, jeg visste ingenting og bare grein og grein. Hun sa: ta det med ro, det er ingen som ser på deg hvorfor du er her. Det var så utrolig bra da. Jeg tenkte jo ikke det selv." 54
Page 1 and 2:
VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4: INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6: Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8: Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10: forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12: Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14: 1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16: KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18: å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20: Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22: ”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24: at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26: jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28: I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30: dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32: På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34: Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36: som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38: sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40: Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42: jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44: Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46: KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48: stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50: "Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52: jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53: KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 57 and 58: sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60: Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62: Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64: 5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66: uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68: Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70: 5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72: Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74: Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76: Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78: Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80: KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82: profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84: for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86: Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88: 6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90: istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92: vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94: "Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96: I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98: 7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100: "Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102: at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104: Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106:
Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108:
le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110:
Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112:
"Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114:
Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116:
"Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118:
Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120:
KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122:
Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124:
Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126:
Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128:
åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130:
Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132:
oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134:
8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136:
KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138:
noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140:
Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142:
Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144:
informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146:
9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148:
Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150:
Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152:
Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154:
opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156:
om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158:
9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160:
LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162:
Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164:
Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166:
Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168:
166
Page 169 and 170:
168
Page 171 and 172:
170
Page 173 and 174:
Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176:
Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178:
UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182:
7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185:
§ 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?