avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

I denne sammenhengen kan det argumenteres med at jeg også burde intervjuet eller
undersøkt andre aktører i rettsapparatet som for eksempel politiet, bistandsadvokater eller
dommere. Dersom jeg også skulle tatt for meg temaet ut ifra disse vinklingene ville jeg
blitt nødt til å pirke i overflaten for å unngå at prosjektet skulle bli for omfattende. Mitt
valg falt på å foreta lange intervjuer av voldtektsofrene slik at jeg skulle kunne ha
mulighet til å gå i dybden og se på flere aspekter ved deres opplevelser.
Jeg tar utgangspunkt i norske forhold, men vil benytte relevant internasjonal litteratur for
å belyse emnet nærmere.
2.3 LOVEN OM VOLDTEKT
I avhandlingen tar jeg utgangspunkt i den rettslige definisjonen av voldtekt. Utøvelse av
voldtekt er definert i Straffelovens § 192 som den som:
”a) skaffer seg seksuell omgang gjennom vold eller ved truende adferd;
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av
stand til å motsette seg handlingen;
c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en
annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv,…”
(Hele § 192 finnes som vedlegg nr. 7)
Samleie er ingen forutsetning for å kunne definere en handling som voldtekt etter loven.
Minstestraffen for voldtekt ble høynet fra ett til to år i 2001, og gjelder dersom det er
samleie eller utført som i punkt b). Straffen for voldtekt er fengsel inntil 10 år, og ved
særlige omstendigheter inntil 21 år. I år 2000 ble det innført at dersom en person gjør seg
skyldig i voldtekt ved grov uaktsomhet er straffen fengsel inntil 5 år, og ved særlige
omstendigheter inntil 8 år. Ved alle grove forbrytelser, og dermed ved voldtekt er det
offentlig påtaleplikt ifølge § 77 (Straffeprosessloven 2001). Dette innebærer at hvis
politiet får kjennskap til lovbruddet skal de straffeforfølge gjerningsmannen uansett om
offeret selv ikke vil anmelde overgrepet.
26