avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

"Det er mange, mange ganger som jeg har angra så utrolig. Jeg sleit veldig lenge
med det at jeg hadde utsatt meg for de ekstra tingene, gått og anmeldt det faktisk.
Hvis det skulle ha skjedd igjen så ville jeg aldri ha gått og anmeldt det. Aldri i
livet om jeg ville gått og ydmyka meg så fælt nede på politistasjonen overfor en
etterforsker som jeg føler egentlig ikke har den respekten for meg. Du blir litt
sånn umyndiggjort når du sitter der, og så skal du gå i alle de månedene og vente
på at kanskje ting skjer. Alt blir jo bare henlagt."
Silje sitter igjen med samme inntrykk som Cecilie om at det ikke var verdt det, og at det
førte for mye negativt med seg. Ut fra hva disse to fortalte var det tydelig at det var
vanskelig å slå seg til ro med en henleggelse. Det føltes ikke rettferdig, og i tillegg gjorde
mistro fra folk i nærmiljøet situasjonen verre ved at de på en måte fikk sin mistro
bekreftet. Både Cecilie og Silje hadde også ubehagelige møter med politiet, som særlig
for Silje bidro ekstra til at hun angret på anmeldelsen. Hun følte at hun hadde latt seg
nedverdige hos politiet til ingen nytte.
8.1.2 Frifinnelse
Ektemannen til Tina ble dømt i tingretten, ikke bare for voldtekten, men også vold og
trusler. Han anket kun voldtekten, og ble frifunnet i lagmannsretten. For Tina var dette
uforståelig siden han så å si hadde innrømmet overgrepet i politiavhør. I lagmannsretten
tok forsvarer opp veldig mye fra deres fortid presentert ved vitner på hans side. Slik hun
så det handlet det om helt andre ting enn om han hadde begått voldtekt eller ikke. Hun
syntes det var veldig tungt at en jury kunne mene at hun fortjente noe slikt. Hun fortalte
om hvordan hun opplevde dette:
Tina: "Jeg var jo veldig innstilt på at dette er en rettssak og sånne ting,
men når det ble sånn som det ble i lagmannsretten så sliter jeg mer
og mer med hva det er som gjør at de etter at jeg vitna i to timer,
og jeg satt der og de har kanskje fulgt med på ansiktsuttrykk og
væremåte og sånn, men hvordan i all verden kan de stemple meg
som så ufyselig eller jævlig mot han at jeg bare skal tilgi han for
dette her. Det er veldig vanskelig. Hadde det vært at de følte at de
ikke hadde bevis eller at jeg ikke var troverdig eller noe sånt noe så
hadde det vært noe helt annet. Jeg synes dommen er veldig
vanskelig å leve med. Hva tror andre folk om meg? Mange ganger
så føler jeg at jeg har fått et nytt problem av det på en måte.”
121