avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

Gjennom avhandlingen vil også begrepene ”seksualisert vold” og ”seksuelle overgrep” benyttes 10 . Det vil gå klart frem i de tilfeller der jeg snakker om seksualisert vold generelt, og ikke voldtekt spesielt. 2.4 EN BEGREPSAVKLARING ”Offer” blir definert som ”person det går utover” i norsk ordbok (Sverdrup, Sandvei og Fossestøl 1983). Bruken av begrepet ”offer” i forbindelse med kvinner utsatt for voldtekt er omdiskutert. Jeg vil gjengi noe av diskusjonen her for å begrunne mitt valg om å benytte begrepet ”offer” om en voldtatt kvinne. Det var en lettelse for mange, både moralsk og politisk, da man begynte å se på seksuell vold i et offerperspektiv (Høigård 1993). Skylden og ansvaret ble flyttet og representerte et brudd med tidligere paradigmer. Det har imidlertid oppstått en diskusjon rundt bruken av begrepet ”offer”. Offerperspektivet er blitt brukt for å få frem relasjonen mellom offer og overgriper, og fremheve at seksualisert vold handler om undertrykking. Høigård (1993) mener videre at dette har ledet oss inn i en felle der ofrene fratas sine andre egenskaper og karakteristikker slik at de kun blir ofre. Dette mener hun og flere (Petrak 2002a, Ericsson i Høigård 1993) er uheldig blant annet fordi konseptet ”offer” vekker assosiasjoner til et passivt individ uten ressurser eller ferdigheter. Høigård differensierer ut ifra dette mellom på den ene siden å karakterisere overgrepsrelasjonen i et offerperspektiv og på den andre siden å karakterisere individet som offer. Med dette menes at offeret i etterkant av en voldtekt ikke bare skal ses på som et offer, men som et helt individ. Når det gjelder kvinnen i overgrepssituasjonen mener hun derimot at det er riktig å se relasjonen i et offerperspektiv. Flere har innvendinger mot å benytte ordet ”offer”, og mener at ordet ”survivor”, som oversatt til norsk blir overlevende (Kirkeby 1995), er et bedre egnet begrep å benytte om de personer som har blitt utsatt for seksuelt overgrep (Petrak 2002a). En begrunnelse for 10 Det finnes god argumentasjon på feltet for å benytte begreper som henviser både til det voldelige og det seksuelle aspektet ved voldtekt (Lees 2002, Hennum og Paul 1997). 27
dette er at ordet ”overlever” plasserer individet i en mer aktiv rolle i forhold til bearbeiding av voldtekten (Petrak 2002a, Høigård 1993), og at man ved å bruke det, ikke skjuler hennes mestringsforsøk (Marstrøm og Ludvigsen 1999). Det kan bunne i den norske oversettelsen, men jeg assosierer ikke ordet ”overlevende” med et mer aktivt individ. Jeg assosierer det mer med overlevelse av en ulykke enn et overgrep. Ordet blir derfor feil for meg å bruke da det er stor forskjell mellom det å være utsatt for en ulykke og det at noen angriper deg som person. Det blir hevdet at ordet ”offer” plasserer individet på sidelinjen og passiviserer det, og at det derfor er uheldig å benytte (Høigård 1993, Petrak 2002a). Det kan sies at det benyttes i for stor grad i ulike sammenhenger og derfor står i fare for å utvannes. Jeg mener derimot at det er et ærlig og korrekt ord å bruke for å karakterisere individer utsatt for seksuelle overgrep. Dette handler om det samme som Christie (1982a) skriver om i ”Pinens begrensning”, nettopp at vi skal kalle en spade for en spade, og ikke pynte på situasjonen med mildere ordbruk. Han sier videre at ”ord er et godt middel til å dekke over våre handlingers karakter” (Christie 1982a:14). Slik jeg ser det vil ordet ”overlever” kunne dekke over det faktum at handlingen det er snakk om er et seksuelt overgrep mot en person. Seksuallovbrudd er et felt preget av myter og stereotypier, noe som kan gi grobunn for uheldige holdninger. Dette kan igjen gi seg utslag hos individene som har opplevd overgrep, i form av skam- og skyldfølelse. Det er stor enighet på feltet om at slike følelser er et stort problem for mange som har vært utsatt for overgrep (Marstrøm og Ludvigsen 1999, Temkin 2002, Petrak 2002b). Marstrøm og Ludvigsen (1999) mener bruken av ordet ”offer” kan ha en støttende funksjon i å fremheve den voldtattes skyldfrihet. Coxell og King (2002) skriver om kjønn, seksuell orientering og seksuelle overgrep og de mener ordet ”offer” er den mest nyttige betegnelsen. De hevder at det har blitt argumentert godt for at betegnelsen kan bidra til å frata offeret ansvar for egen viktimisering og for at overgrepet skjedde i utgangspunktet. Dette skiller seg fra individets ansvar i forhold til å bearbeide overgrepet (Janoff-Bulman og Frieze i Coxell og King 2002). Med andre ord trenger ikke bruken av ordet ”offer” å tilsi at du ikke trenger å gjøre noe aktivt i etterkant for å gjenopprette kontrollen og bearbeide hendelsen. 28
Page 1 and 2: VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4: INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6: Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8: Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10: forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12: Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14: 1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16: KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18: å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20: Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22: ”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24: at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26: jeg at informantene søkte å prate
Page 27: I denne sammenhengen kan det argume
Page 31 and 32: På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34: Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36: som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38: sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40: Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42: jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44: Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46: KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48: stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50: "Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52: jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54: KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56: 5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58: sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60: Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62: Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64: 5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66: uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68: Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70: 5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72: Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74: Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76: Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78: Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80:
KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82:
profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84:
for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86:
Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88:
6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90:
istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92:
vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94:
"Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96:
I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98:
7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100:
"Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102:
at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104:
Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106:
Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108:
le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110:
Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112:
"Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114:
Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116:
"Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118:
Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120:
KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122:
Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124:
Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126:
Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128:
åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130:
Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132:
oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134:
8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136:
KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138:
noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140:
Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142:
Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144:
informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146:
9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148:
Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150:
Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152:
Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154:
opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156:
om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158:
9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160:
LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162:
Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164:
Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166:
Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168:
166
Page 169 and 170:
168
Page 171 and 172:
170
Page 173 and 174:
Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176:
Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178:
UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182:
7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185:
§ 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?