avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Fem av kvinnene fortalte meg at dersom de hadde skjønt mer av hvilke konsekvenser en
anmeldelse innebar så hadde de antageligvis ikke anmeldt. Det som lå i konsekvenser var
blant annet at folk rundt dem fikk vite om det, og at prosessen tok så lang tid samtidig
som den var tung og vanskelig.
Silje, som ventet noen dager med å anmelde, hadde med seg advokat til politiet. Politiets
tilbakemelding i etterkant av avhøret var at dette kunne de ikke gjøre noe med (sagt på en
negativ måte uten forklaring). Kanskje hadde de sagt dette allerede under avhøret dersom
ikke advokaten var til stede. Dersom politiet utviser den slags holdninger overfor kvinner
som henvender seg til dem, kan dette spille inn på at man velger å ikke anmelde eller
trekke anmeldelsen tilbake. En av informantene, Kine, sa litt om viktigheten av politiets
opptreden:
"Skal man få folk til å anmelde så er man nødt til å ta det mer alvorlig, og det har
veldig stor betydning hvordan man blir møtt hos politiet. Det er jo første
instans… La oss si når jeg ringte den advokaten. Bare fordi han avviste meg på
den måten der så var det ikke kjangs. Jeg ringte ikke han igjen. Blir du møtt
likedan hos politiet så velger du heller å avstå."
4.2 OPPSUMMERING OG DISKUSJON
To av informantene henvendte seg til andre steder enn politiet før de anmeldte, og følte at
de ikke selv tok avgjørelsen om å anmelde. Ifølge litteratur om ettervirkninger av
voldtekt kan man tenke seg at disse befant seg i en form for sjokk eller reaksjonsfase der
de på den ene siden kanskje helst ville fortrenge det inntrufne og på den andre siden følte
at noe måtte gjøres, men ikke var i stand til å ta styringen selv og avgjøre hva som ville
være beste handlingsmåte (Cullberg i Kongstad 1981, Petrak 2002b). Det at de ikke
valgte å gå til politiet først kan skyldes at de selv eller de som hjalp dem forbandt politiet
med umiddelbar beskyttelse og/eller ikke så dem for å være rette instans for den type
hjelp de søkte.
Informantene var opptatt av å stoppe overgriperen, og det føltes derfor som en plikt å
anmelde voldtektene. Mitt inntrykk er likevel at dette er noe kvinnene har tenkt i
etterkant av anmeldelsen, og ikke at det var et moment i avgjørelsen der og da. Dette tror
49