avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Med uttrykket ”vandel” siktes det vanligvis til en persons atferd eller livsførsel, og det vil
omfatte bevisførsel rundt vitnets tidligere seksuelle adferd (Straffeprosessloven 2001).
Med andre ord vil spørsmål om fornærmedes byturer, tidligere alkoholforbruk, klesstil og
seksualliv falle inn under denne bestemmelsen. Dette er noe aktørene i retten skal
forholde seg til, men dommeren kan sies å ha et overordna ansvar for at lover og
retningslinjer følges under rettssaken. I straffeprosessloven presiseres også dommerens
ansvar ved benevnelsen "i den utstrekning retten tillater". Den gir dommeren mulighet for
skjønnsutøvelse. Dommeren kan stille fornærmede spørsmål selv for å klargjøre faktorer i
saken. Jeg vil nå si noe om hvordan mine informanter oppfattet dommerne.
En av mine informanter, Kine, opplevde to motsetninger i henholdsvis første og andre
rettssak. I tingretten var dommeren passiv, og Kine var sint på han fordi han ikke brøt
inn, men lot forsvarer spørre så mye han ville. Hun fortalte om det slik:
Ann Iren: "Hvordan opplevde du å vitne?"
Kine: "Det var helt forferdelig. Det er det verste jeg har opplevd. Altså
første gangen, det var det verste. Da var alt imot meg altså. Alt var
imot i meg. Den der dommeren, han kjørte meg rett i grøfta rett og
slett."
Ann Iren: "Dommeren? Eller forsvareren til tiltalte?"
Kine: "Ja, han og, men det var dommeren som lar dem holde på da, ikke
sant. Jeg prøvde hele tiden – må jeg virkelig gjøre det liksom. Og
når ikke dommeren skyter inn noe så får dem bare leke seg vilt
ikke sant.”
Ann Iren: "Hva med bistandsadvokaten din, brøt han inn?"
Kine: "Nei."
Som vi så i del 7.3.3 om forsvareren så følte Kine seg svikta under forsvarers
eksaminasjon. Det at ingen brøt inn fikk henne til å føle at ingen trodde på det hun sa.
Hun måtte gjenta alt mange ganger, og da særlig de mest ubehagelige detaljene. Under
intervjuet rettet hun sinnet spesielt mot dommeren. Da vi snakket om dette, og hvorfor
hun ikke ble sint på bistandsadvokaten eller forsvareren isteden, forklarte hun at det
antageligvis hadde sammenheng med hvordan saken utviklet seg i lagmannsretten. Der
fikk hun oppleve hvor annerledes det kunne være dersom dommeren var aktiv i forhold
til hvilke spørsmål som ble stilt:
108