avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

Det snakkes ofte om rettssikkerheten for tiltalte, men i forbindelse med etterforskningen har vi sett eksempler på at det også kan være slik at ofrenes rettssikkerhet ikke alltid blir godt nok ivaretatt ved at etterforskningen ikke blir utført til fulle. Innledningsvis nevnte jeg undersøkelsene til Lykkjen (1976) og Carstensen og Larsen (1981) som viste at etterforskningen var mangelfull i enkelte saker på 1970-tallet. Utslagsgivende var faktorer som at gjerningsmannen var bekjent, overfalt offeret uten synlige fysiske skader som følge, og om kvinnen ikke anmeldte med en gang. En eller flere av disse faktorene var også til stede hos de av mine informanter som ikke oppfattet etterforskningen som grundig nok. Det kan være holdninger blant politibetjentene som gjenspeiler seg i hvordan etterforskningen gjennomføres, men det kan også være andre faktorer som spiller inn. Det kan for eksempel være sviktende rutiner ved politikamre som fører til misforståelser eller at ting ikke blir gjort som de skal. Politibetjenter besitter en profesjonell rolle i sin yrkesutøvelse. Hvordan kan politiet opptre profesjonelt i møte med et voldtektsoffer? Hvordan skal de ivareta et offer som henvender seg til dem? Skau (1996) mener en betingelse for å kunne fylle en profesjonell rolle er at man klarer å balansere mellom profesjonalitet og nestekjærlighet. For politiet kan denne balansegangen være vanskelig da de ifølge Ludvigsen og Marstrøm (1999, se også Rogers 2002) sin studie 16 mener at de må ivareta objektiviteten i forholdet, og at dette kan vanskeliggjøre relasjonen til fornærmede. Dette fordi ivaretakelse av etterforskningsmessige hensyn fører til at politiet ikke ukritisk kan ta alt fornærmede sier som sant i juridisk forstand. Politiet opplever at kravet til objektivitet tilsier at de ikke skal ta stilling til skyldspørsmålet av hensyn til etterforskningen og tiltaltes rettigheter. Ludvigsen og Marstrøm sier videre dette: "Formen på og innholdet i etterforskningsprosedyrene, slik de fungerer i dag, kan oppleves som belastende. Politiet oppfatter at de kan oppleves som et nytt overgrep. Ivaretakelsen av hennes strafferettslige behov kan gå på bekostning av hvordan hun opplever seg ivaretatt som menneske." (Ludvigsen og Marstrøm 1999:23) 16 Deres studie er basert på dybdeintervjuer med fem politibetjenter, tre bistandsadvokater og to personer med erfaring fra klinisk arbeid med voldtatte. Studien handler om hvordan deres deltakelse i etterforsknings- og rettsprosess kan påvirke voldtattes skyldfølelse. Studien er en hovedfagsoppgave til graden Cand. Psychol. 75
Når det gjelder ivaretakelsen av offerets menneskelige behov regner politiet det som noe ekstraordinært som ligger utenfor deres primære fagfelt. De ser det likevel som en svært viktig oppgave i møte med voldtatte i etterforskningssituasjonen, men utover den regner de ivaretakelsen av offerets menneskelige behov som andres oppgave (ibid). Det er forståelig at politiet kan oppleve objektivitetskravet som konfliktfylt i denne situasjonen, men jeg forsto det på mine informanter at gode forklaringer på spørsmål som stilles og det som gjøres i etterforskningen kan bidra til å unngå at den voldtatte opplever seg mistrodd. De trenger heller ikke å ta stilling til skyldspørsmålet for å kunne ta avstand fra den type overgrep det er snakk om. Det går med andre ord an å vise tillit og støtte uten at det trenger å kollidere med å være objektiv i henhold til skyldspørsmålet. Objektivitet og profesjonalitet blir ofte likestilt, men kanskje dette ikke er det beste målet på profesjonalitet? Evne til empati og det å utøve omsorg kan være like viktige bestanddeler i en profesjonell ivaretakelse av et voldtektsoffer. Videre er selvsagt arbeidet politiet gjør i forhold til å trygge og informere offeret, og etterforskningen for øvrig viktige bestanddeler i politiets ivaretakelse av kvinner utsatt for voldtekt. Hvilken kunnskap politibetjenter har om seksuelle overgrep vil ha betydning for hvordan de ivaretar ofrene. Kunnskap kan bidra til bevisstgjøring rundt temaet og redusere eventuelle fordommer. Et godt eksempel på dette viser Lees (2002) fra England. Et TV program om hvordan politiet behandlet voldtektsofre dårlig førte til økt fokus på dette. Konsekvensene var at politiet fikk opplæring i forhold til det, og at voldtektsofre fikk en kvinnelig betjent å forholde seg til gjennom prosessen. På sikt har derfor ofrene blitt tatt bedre imot hos politiet. Politioverbetjent Stein Myhrvold er fagansvarlig for emnet ”seksuelle overgrep” på politihøyskolen. Emnet er inkludert i grunnutdanningen sier han (Myhrvold 2004), men der er det ikke rom for å gå i dybden. Grunnutdanningen tar sikte på å utdanne generalister. I 1992 ble det introdusert etter- og videreutdanningskurs om seksuelle overgrepssaker. Det startet som et en ukes kurs, og har blitt utvidet slik at det fra år 2000 har vært mulighet for en tre trinns videreutdanning på til sammen fire uker. Flere faktorer 76
Page 1 and 2:
VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4:
INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6:
Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8:
Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10:
forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12:
Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14:
1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16:
KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18:
å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20:
Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22:
”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24:
at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26: jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28: I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30: dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32: På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34: Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36: som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38: sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40: Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42: jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44: Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46: KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48: stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50: "Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52: jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54: KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56: 5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58: sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60: Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62: Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64: 5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66: uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68: Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70: 5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72: Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74: Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75: Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 79 and 80: KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82: profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84: for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86: Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88: 6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90: istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92: vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94: "Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96: I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98: 7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100: "Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102: at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104: Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106: Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108: le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110: Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112: "Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114: Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116: "Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118: Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120: KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122: Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124: Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126: Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128:
åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130:
Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132:
oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134:
8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136:
KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138:
noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140:
Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142:
Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144:
informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146:
9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148:
Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150:
Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152:
Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154:
opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156:
om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158:
9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160:
LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162:
Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164:
Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166:
Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168:
166
Page 169 and 170:
168
Page 171 and 172:
170
Page 173 and 174:
Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176:
Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178:
UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182:
7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185:
§ 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?