avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

Dersom dere ønsker min prosjektbeskrivelse tilsendt for mer utfyllende informasjon er det bare å gi beskjed. Jeg kan nås enten pr. brev, e-post eller på telefon. Videre kommer jeg til å kontakte dere i løpet av neste uke. Med vennlig hilsen Ann Iren Vigrestad Tlf.: 22 27 63 55 / 98 83 49 56 E-post: a.i.vigrestad@jusstud.uio.no 173
Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Til krisesentrene, DIXI og andre relevante institusjoner som møter kvinner utsatt for voldtekt Oslo desember 2002 Da justisminister Odd Einar Dørum på vegne av Regjeringen la fram handlingsplanen ”Vold mot kvinner” i slutten av 1999, startet han sitt forord med følgende: ”Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold.” Et liv uten frykt betyr blant annet at folk skal føle seg trygge på at når de opplever noe som samfunnet mener er uakseptabelt, så skal samfunnet - med de instanser som er satt til å løse slike saker – gjøre sitt ytterste for å gjøre det. Slik er dessverre ikke virkeligheten. Kvinner i Norge blir ikke beskyttet mot voldtekt og seksuelle overgrep; tallene taler for seg: 80% av alle voldtektsanmeldelser henlegges. Bare 6,5 % av de anmeldte voldtekter i 2001 førte til domfellelse: i tillegge kommer det velkjente faktum at bare de færreste faktiske voldtekter blir anmeldt i det hele tatt. Disse tallene viser at et overveldende flertall av alle de kvinnene som utsettes for voldtekt i løpet året aldri mottar noen reell beskyttelse fra rettsstaten. Det er en kjent sak at fagpersonell som behandler og bistår voldtektsofre, leger, psykologer og advokater ofte fraråder anmeldelse, med begrunnelsen at anmeldelser bare unntaksvis fører fram. Den ofte svært langvarige prosessen som følger en voldtektsanmeldelse, kontakten med politi og rettsvesen, innebærer en så stor belastning at det rett og slett ikke er verdt det! Etter at Aksjon Rettssikkerhet for Kvinner satte voldtekt på den politiske dagsorden, har vi fått til noen endringer, men ennå er mye ugjort. Gjennom Aksjonen satte vi også søkelyset på voldtatte kvinners møte med politi og rettsapparatet. For å bedre kunnskap om voldtektsofres møte med politiet bevilget daværende justisminister Hanne Harlem midler til gjennomføring av et forskningsprosjekt ved Politihøyskolen, der voldtektsofrenes opplevelser skulle stå i fokus. Målet for prosjektet var å etablere kunnskap om hvilke tiltak som bør iverksettes for å hindre at kvinner utsatt for voldtekt opplever møte med politi og påtalemyndighet som et nytt overgrep Dette prosjektet ble aldri gjennomført, og dermed mangler samfunnet denne kunnskapen. Krisesentersekretariatet har samarbeid med utallige studenter som har gjort, og gjør viktige studier både gjennom hovedfagsoppgaver, avhandlinger og prosjekter. Vi har gjentatte ganger opplevd at de har utført pionerarbeid på områder der samfunnet mangler kunnskap og utredninger. 174
Page 1 and 2:
VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4:
INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6:
Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8:
Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10:
forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12:
Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14:
1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16:
KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18:
å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20:
Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22:
”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24:
at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26:
jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28:
I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30:
dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32:
På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34:
Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36:
som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38:
sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40:
Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42:
jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44:
Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46:
KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48:
stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50:
"Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52:
jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54:
KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56:
5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58:
sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60:
Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62:
Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64:
5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66:
uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68:
Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70:
5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72:
Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74:
Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76:
Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78:
Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80:
KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82:
profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84:
for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86:
Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88:
6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90:
istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92:
vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94:
"Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96:
I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98:
7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100:
"Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102:
at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104:
Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106:
Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108:
le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110:
Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112:
"Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114:
Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115 and 116:
"Rettighetene som han hadde følte
Page 117 and 118:
Da voldtektsofrene vitnet i retten
Page 119 and 120:
KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122:
Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124: Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126: Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128: åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130: Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132: oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134: 8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136: KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138: noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140: Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142: Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144: informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146: 9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148: Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150: Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152: Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154: opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156: om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158: 9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160: LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162: Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164: Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166: Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168: 166
Page 169 and 170: 168
Page 171 and 172: 170
Page 173: Universitetet i Oslo Institutt for
Page 177 and 178: UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180: 5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182: 7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184: 5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185: § 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?