avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

Recommendations

Info

Selv om partsstatus ikke uttrykkes konkret som ønske av alle tyder ønskene om flere rettigheter på at informantene ikke har opplevd det eksisterende system som rettferdig og tilfredsstillende. På den annen side fremmet Tina et viktig poeng i at det for noen ofre vil føles som en ekstrabelastning å skulle ha et slikt ansvar. Flere vektla også at det ikke måtte være slik at de ble nødt til å for eksempel høre tiltaltes forklaring i retten. En ting er ønsket om å ha rettighetene, men viktigheten av at bruken av dem må være frivillig ble påpekt. 7.5 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Noe av det som opplevdes spesielt tungt for kvinnene jeg intervjuet var at hele prosessen tok så lang tid. Ventetiden gjorde bearbeidingen av det seksuelle overgrepet vanskeligere, og de følte at de ikke kom seg videre i livet. God informasjon i ventetiden samt støtte fra advokat og familie var faktorer som kunne lette prosessen. Kvinnene var redde for å møte overgriper igjen under rettssaken, og de opplevde møtet som ubehagelig i tillegg til at flere ble utsatt for truende oppførsel. Når det gjelder redselen for tiltalte i forbindelse med rettssaken fungerte det bra der hvor offeret hadde et eget rom å oppholde seg i. I denne type saker hvor ofrene ofte har ettervirkninger som følge av overgrepet jamfør kapittel 3, kan det være av stor betydning om de kunne slippe trusler og ubehageligheter fra overgriper i tillegg til belastningen med rettssak. Anonym vitneførsel er omdiskutert av rettssikkerhetsgrunner og regulert i Straffeprosessloven (Ot.Prp. 40. 1999-2000). Hovedsakelig kan det tillates dersom det er grunn for å tro at vitnet ikke vil kunne gi en uforbeholden forklaring uten å være anonym (ibid). Ut ifra hva mine informanter har fortalt tror jeg ikke-prosessuelle virkemidler for å trygge ofrene under rettssaken på mange måter kan fungere like godt som anonym vitneførsel. Jeg tenker da på bygningsmessig tilrettelegging slik at de slipper trusler og ubehageligheter fra tiltalte, ulealarm og ledsaging til og fra rettsbygningen. Det å stille egne rom til disposisjon for fornærmede burde være et tilbud som ble presentert for alle i voldtektssaker. 115
Da voldtektsofrene vitnet i retten ble de i stor grad overlatt til seg selv ved at bistandsadvokatene og dommerne inntok passive i roller og i liten grad var på vakt i forhold til hva slags spørsmål som ble stilt til fornærmede. Kvinnene opplevde det som stressende og følte seg nærmest trakassert av forsvarernes spørsmålsstilling. Deres moral og verdighet ble satt i fokus, og forsøkt trampet ned. Ifølge den pågående undersøkelsen til Helstrup (Dagsavisen 23.6.2004) om hva som vektlegges i domspapirene fra voldtektssaker er fokus gått bort fra negativ vinkling på hva slags klær fornærmede hadde på seg og hva slags alkoholpåvirkning hun var under. Dersom det er slik at denne type spørsmål ikke har noen betydning i forhold til domsavsigelsene kan det spørres om hvorfor dommere likevel tillater utstrakt utspørring av ofrene om slike faktorer. Hvilken funksjon har disse spørsmålene? De kan bidra til usikkerhet og vanskeligheter for ofrene selv. De kan brukes som et forsøk på å influere juryen ved å spille på mulige fordommer blant dem. Forsvareren har en jobb å gjøre som innebærer at hensynet til klienten, det vil si tiltalte, kommer først, og det kan derfor være vanskelig å kreve at hun/han bør vurdere nøye hva slags spørsmål som kan stilles fornærmede ut ifra hvordan offeret vil takle det. Inne i rettssalen vil det overordnede ansvaret i så måte ligge hos dommeren, og ut ifra hva mine informanter har fortalt lar dommere forsvarere gå mye lenger i sin spørsmålsstilling enn hva retningslinjene tilsier at de skulle fått lov til. Det medfører stor forskjellsbehandling av disse sakene når noen dommere følger retningslinjene mens andre ikke gjør det. En mer entydig praksis ville vært et steg i riktig retning. Bistandsadvokaten har som oppgave å støtte ofrene gjennom rettssaken. Deres juridiske ekspertise tilsier at de burde vite noe om hva slags spørsmål som kan stilles ofrene og ikke. Som sagt har fornærmedes advokat lov til å protestere for å hindre utilbørlige eller irrelevante spørsmål. Slik sett hviler det et ansvar på dem også i forhold til å hindre at unødige spørsmål stilles deres klient. Om mytene fortsatt lever i rettsapparatet vil drøftes nærmere i kapittel 9. I tillegg vil mulige svakheter i rettsapparatet som system tas opp. 116
Page 1 and 2:
VOLDTEKTSOFRES MØTE MED RETTSAPPAR
Page 3 and 4:
INNHOLD Kapittel 1 Innledning 5 1.1
Page 5 and 6:
Kapittel 9 Rettsapparatets egnethet
Page 7 and 8:
Nordiske studier fra 1960 og 70-tal
Page 9 and 10:
forskningsrapporter, som igjen ikke
Page 11 and 12:
Det økte fokuset på voldtekt har
Page 13 and 14:
1.2 PROBLEMSTILLINGER Hvordan opple
Page 15 and 16:
KAP. 2 METODE Metoden jeg har benyt
Page 17 and 18:
å intervjue til det ikke fremkomme
Page 19 and 20:
Kvinnene var også ganske spredt i
Page 21 and 22:
”Det halvstrukturerte livsverden-
Page 23 and 24:
at for å kunne si noe om spørsmå
Page 25 and 26:
jeg at informantene søkte å prate
Page 27 and 28:
I denne sammenhengen kan det argume
Page 29 and 30:
dette er at ordet ”overlever” p
Page 31 and 32:
På bakgrunn av kvinnenes erfaringe
Page 33 and 34:
Bekjentskapsvoldtekt Disse kvinnene
Page 35 and 36:
som da ble sagt å være på gjenno
Page 37 and 38:
sender ut et signal om mangel på r
Page 39 and 40:
Camilla sa også at det tok litt ti
Page 41 and 42:
jeg turte å gå på byen igjen. Hv
Page 43 and 44:
Berit: ”Nei, altså det har gått
Page 45 and 46:
KAP 4. SKAL VOLDTEKTEN ANMELDES? De
Page 47 and 48:
stor grad på hennes beslutningspro
Page 49 and 50:
"Jeg sa at dere (politiet. Min anm.
Page 51 and 52:
jeg på bakgrunn av at politiet, so
Page 53 and 54:
KAP. 5 FØRSTE INSTANS - POLITIET F
Page 55 and 56:
5.1 UTRYKNING OG AVHØR Som oftest
Page 57 and 58:
sånn." Hun tror at det ikke ble ta
Page 59 and 60:
Cecilie: ”Ja, at jeg ikke ble tro
Page 61 and 62:
Kine opplevde kvinnen som foretok a
Page 63 and 64:
5.2 REDSEL FOR OVERGRIPER Når det
Page 65 and 66: uddene fortsatte. Hun hadde blitt u
Page 67 and 68: Susanne ble veldig redd etter førs
Page 69 and 70: 5.3 INFORMASJON Det gikk igjen et
Page 71 and 72: Linda fortalte følgende: ”Jeg fi
Page 73 and 74: Da tenkte jeg: søren og, at de har
Page 75 and 76: Silje og Cecilie, som ble voldtatt
Page 77 and 78: Når det gjelder ivaretakelsen av o
Page 79 and 80: KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSAD
Page 81 and 82: profesjonalitetens distanse og klar
Page 83 and 84: for særordninger. Linda så ikke t
Page 85 and 86: Kine: "Nei, han gjorde vel for så
Page 87 and 88: 6.2 BISTANDSADVOKATEN SOM MENNESKEL
Page 89 and 90: istandsadvokaten. I tillegg var den
Page 91 and 92: vil forsvarer være en meget sentra
Page 93 and 94: "Fordelen med at det tok lang tid e
Page 95 and 96: I forhold til dette tenkte hun at d
Page 97 and 98: 7.3 NÅR OFFERET VITNER Når det gj
Page 99 and 100: "Det at det varte så lenge og når
Page 101 and 102: at bistandsadvokaten skulle hatt en
Page 103 and 104: Susanne, som ble voldtatt av en bek
Page 105 and 106: Berit hadde ut ifra hva hun har set
Page 107 and 108: le bare avspist. Jeg tenkte det at
Page 109 and 110: Med uttrykket ”vandel” siktes d
Page 111 and 112: "Dommeren sa det, jeg husker ikke o
Page 113 and 114: Tirsdag 5/11-02 deltok jeg på et n
Page 115: "Rettighetene som han hadde følte
Page 119 and 120: KAP 8 UTFALL Av mine informanter ha
Page 121 and 122: Det var vanskelig for Cecilie å ak
Page 123 and 124: Ann Iren: ”Hva slags tanker har d
Page 125 and 126: Kine: "I jula, lille julaften så f
Page 127 and 128: åtte måneder. Den lengste dommen
Page 129 and 130: Berit syntes også at straffen var
Page 131 and 132: oppreisning. Jeg blir så irritert
Page 133 and 134: 8.4 OPPSUMMERING OG DISKUSJON Silje
Page 135 and 136: KAP. 9 RETTSAPPARATETS EGNETHET TIL
Page 137 and 138: noe som kan gjenspeile seg i deres
Page 139 and 140: Den seksuelle liberalisering skal v
Page 141 and 142: Spørsmålet som kan stilles er om
Page 143 and 144: informanter ble det stilt inngåend
Page 145 and 146: 9.2 RETTSAPPARATET SOM SOSIALT SYST
Page 147 and 148: Anne Robberstad (2002) argumenterer
Page 149 and 150: Kvinnene jeg intervjuet reagerte sp
Page 151 and 152: Under intervjuene var det megling s
Page 153 and 154: opptatt av at det kunne oppfattes s
Page 155 and 156: om at økt kunnskap gir bedre behan
Page 157 and 158: 9.4 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Voldte
Page 159 and 160: LITTERATURLISTE Aftenposten (19.10.
Page 161 and 162: Hennum, Ragnhild (2004): ”Den ret
Page 163 and 164: Petrak, Jenny (2002b): “The Psych
Page 165 and 166: Veiden, Pål og Sollaug Burkeland (
Page 167 and 168:
166
Page 169 and 170:
168
Page 171 and 172:
170
Page 173 and 174:
Universitetet i Oslo Institutt for
Page 175 and 176:
Krisesentersekretariatet Storgata 1
Page 177 and 178:
UNDERSØKELSE OM VOLDTEKTSOFRE OG R
Page 179 and 180:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 181 and 182:
7. UTFALLET AV SAKEN FRIFINNELSE: 1
Page 183 and 184:
5. Hvilke hjelpetiltak har du benyt
Page 185:
§ 192. Den som a) skaffer seg seks
show all

avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?