avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

uddene fortsatte. Hun hadde blitt utsatt for drapstrusler og blitt alvorlig fysisk
mishandlet i tillegg til voldtekten. Med kvelningsmerker på halsen som følge av
overgrepet er det uforståelig for henne at politiet ikke arresterte han etter bruddene på
besøksforbudet. På grunn av blant annet dette følte Camilla etter hvert at politiet ikke
brød seg om saken, men syntes hun maste når hun kom på stasjonen for å melde fra om
nye brudd på besøksforbudet. Hun var redd, og ble sint og frustrert av dette. Ved ett
tilfelle hvor hun ringte for og forsøke å få politiet til å gjøre noe ble hun møtt med
følgende:
"Og så sa han til slutt at: Jeg vil jo råde deg til ikke, og han satt med makten til å
ta ut tiltale eller ikke: jeg vil råde deg til ikke å være så aggressiv mot politiet for
jeg kan jo bli sur på deg vet du. Det er en trussel. Jeg var helt sjokkert når jeg la
på den telefonen."
Hun fortalte at hun hadde blitt så oppgitt over dette med mer at hun til slutt nesten tenkte
følgende:
"Akkurat nå da så tenker jeg at jeg gir blanke f i hva den mannen gjør, du gjør
ikke det, men jeg tenker sånn: Han kan bare drepe meg for da kan jo politiet få se.
Jeg er så sinna på dem. De forstår ikke alvoret. Han er tross alt dømt fra før. Det
er flere kvinner som har anmeldt han etter meg. Han har besøksforbud mot flere,
og det er i hvert fall noen til som har voldsalarm mot han. Da må de fatte og
begripe at de må ta det alvorlig."
I disse to tilfellene hvor overgriper var eller hadde vært partner av kvinnen iverksatte
politiet tiltak for å beskytte dem. For Tina kan dette sies å ha fungert bra, men det
kommer an på hvordan man velger å se på situasjonen. Hun var fornøyd med politiet i
denne sammenhengen, men det kan betraktes som noe tragisk at måten de kunne hjelpe
henne på var å oppfordre henne til å rømme. Hun har som sagt måttet leve i skjul for
ektemannen sammen med barna, og det er klart at det er en stor belastning og i tillegg til
å bli utsatt for vold, trusler og voldtekt også å måtte pakke sakene og flytte fra alt kjent
og nært. De hjalp også Camilla med å ilegge overgriper besøksforbud. Hun syntes
hjelpen hun fikk var utilstrekkelig, og at politiet gjorde for lite når overgriper brøt
besøksforbudet gjentatte ganger.
Tre av kvinnene ble utsatt for overgrep av en mann som ikke kjente noe til dem på
forhånd. Noe disse reagerte på var at overgriper fikk tilgang til deres fulle navn og
64