avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

KAP. 6 FORBEREDELSER MED BISTANDSADVOKAT
I 1981 ble bistandsadvokatordningen innført i Norge. Denne innebærer at ofre for
voldtekt har krav på bistand fra en advokat under rettssaken. Han/hun kan bli kontaktet
av politiet eller hjelpeapparatet, oppnevnt av retten i forkant av rettssaken eller den
voldtatte kvinnen kan finne en advokat og kontakte han/hun selv. Denne advokaten skal
da bistå med juridisk hjelp i forhold til krav om erstatning og nødvendige forberedelser til
rettssaken. I tillegg har bistandsadvokaten ofte en viktig funksjon i å gi menneskelig
støtte til offeret i en vanskelig situasjon. Advokaten vil ha plikt til å ivareta fornærmedes
interesser og gi denne advokatmessig hjelp og støtte (Robberstad 1994:43). Denne
advokaten blir ikke betraktet på samme måte som en forsvarer da den for eksempel ikke
har som oppgave å føre beviser og stille spørsmål til vitnene på samme måte. Ved å
fremme et erstatningskrav får derimot bistandsadvokaten visse rettigheter i saken, noe
som innebærer at han/hun kan stille spørsmål og føre bevis i forbindelse med
erstatningsdelen. Videre gir det rett til å være til stede ved rettsmøter, og
bistandsadvokaten kan holde et sluttinnlegg. Disse rettighetene omfatter ikke
straffesaken, og gir derfor heller ikke rett til å anke denne. Rettighetene tillegges
advokaten og ikke fornærmede selv. Hun har kun vitnestatus.
Straffeprosessloven § 107 c, 1 ledd lyder:
”Fornærmedes advokat skal vareta fornærmedes interesser i forbindelse med
etterforskning og hovedforhandling i saken. Advokaten skal også gi fornærmede
slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.”
(Straffeprosessloven 2001)
Denne loven kan sies å være todelt i forhold til bistandens karakter ifølge Anne
Robberstad sin bok om bistandsadvokatens rolle (1994). Den første setningen henspeiler
på den juridiske delen av saken, mens den andre setningen tar hensyn til bistand som ikke
nødvendigvis er av juridisk karakter. Dette kan innebære samtaler med fornærmede og
hennes nærmeste, informasjon om gjennomføringen og utviklingen av saken og å skaffe
tilveie annen sakkyndig hjelp (Prp. 63 i Robberstad 1994:103). Hvor langt denne hjelpen
og støtten skal strekke seg blir opp til hver enkelt advokat å definere. En begrensning
78