avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

utspurt om alt som tenkes kunne uten innblanding fra verken dommer eller
bistandsadvokat. De gamle mytene ser i min undersøkelse ut til å leve i beste velgående
da mye fokus ble rettet mot mine informanters klesstil, tidligere seksualliv og
alkoholbruk. Disse faktorene har ikke lenger særlig betydning i domspapirene hevder
Helstrup (i Dagsavisen 23.06.04) og Rjukan (2001). Så lenge de gjør seg gjeldende inne i
rettssalen vil det være merkelig om de ikke også kunne ha innvirkning på utfallet av
sakene, og da særlig i lagmannsretten hvor det er en jury til stede. Hva som skrives i
dokumentene trenger ikke nødvendigvis å reflektere alle bakenforliggende tanker som
førte frem mot utfallet av saken.
Bourdieu (2000) stiller spørsmål ved om ikke dominansrelasjonen mellom menn og
kvinner strekker seg lengre enn hjemmet, og videre inn i instanser som skole og stat. Han
mener den maskuline dominans synliggjøres ved at den ikke trenger rettferdiggjørelse.
Det mannlige kjønn opptrer som nøytralt mens det feminine karakteriseres eksplisitt både
i den sosiale oppfattelse og i språket. Guillamin (1995) tar opp hvordan
kjønnsinndelingen er oppstått. Hun fremhever at den ikke er naturlig, men sosialt
konstruert innenfor en kontekst der den sosiale relasjonen er preget av dominering og
avhengighet. Bourdieu (1996, 2000) sier i forhold til dette at de som domineres tar i bruk
kategorier som er konstruert av de dominerende. Slik forsøker han å si noe om at
maktforholdet, i denne sammenheng menns makt over kvinner, er et produkt av et
uopphørlig reproduksjonsforhold som enkeltstående aktører og samfunnsinstitusjoner
bidrar til. Dominansforholdet mellom kjønnene kan være en bakenforliggende faktor som
forklarer hvorfor voldtektsofre blir utspurt som beskrevet ovenfor. Ut fra dette kan man
tenke seg at så lenge aktører i rettsapparatet eller rettsavgjørelser er preget av at kvinner
er underordnet vil rettsapparatet bidra til at den type holdninger reproduseres. Robberstad
(1994) illustrerer hvordan maktforholdet mellom menn og kvinner kommer til uttrykk i
rettsanvendelsen. Kun i ærekrenkelsessaker har ofrene enkelte fordelaktige særregler.
Dette finner Robberstad besynderlig da hun mener at voldtekt og seksuelle overgrep mot
barn kunne anses som en større integritetskrenkelse enn krenkelser av en persons ære. For
øvrig sier hun, er dette saker som stort sett reises av godt voksne menn til motsetning fra
saker om seksualisert vold som oftest har rammet kvinner (ibid).
137