avhandl_ann_iren_vigrestad_2004

dette er at ordet ”overlever” plasserer individet i en mer aktiv rolle i forhold til
bearbeiding av voldtekten (Petrak 2002a, Høigård 1993), og at man ved å bruke det, ikke
skjuler hennes mestringsforsøk (Marstrøm og Ludvigsen 1999). Det kan bunne i den
norske oversettelsen, men jeg assosierer ikke ordet ”overlevende” med et mer aktivt
individ. Jeg assosierer det mer med overlevelse av en ulykke enn et overgrep. Ordet blir
derfor feil for meg å bruke da det er stor forskjell mellom det å være utsatt for en ulykke
og det at noen angriper deg som person. Det blir hevdet at ordet ”offer” plasserer
individet på sidelinjen og passiviserer det, og at det derfor er uheldig å benytte (Høigård
1993, Petrak 2002a). Det kan sies at det benyttes i for stor grad i ulike sammenhenger og
derfor står i fare for å utvannes. Jeg mener derimot at det er et ærlig og korrekt ord å
bruke for å karakterisere individer utsatt for seksuelle overgrep. Dette handler om det
samme som Christie (1982a) skriver om i ”Pinens begrensning”, nettopp at vi skal kalle
en spade for en spade, og ikke pynte på situasjonen med mildere ordbruk. Han sier videre
at ”ord er et godt middel til å dekke over våre handlingers karakter” (Christie 1982a:14).
Slik jeg ser det vil ordet ”overlever” kunne dekke over det faktum at handlingen det er
snakk om er et seksuelt overgrep mot en person.
Seksuallovbrudd er et felt preget av myter og stereotypier, noe som kan gi grobunn for
uheldige holdninger. Dette kan igjen gi seg utslag hos individene som har opplevd
overgrep, i form av skam- og skyldfølelse. Det er stor enighet på feltet om at slike
følelser er et stort problem for mange som har vært utsatt for overgrep (Marstrøm og
Ludvigsen 1999, Temkin 2002, Petrak 2002b). Marstrøm og Ludvigsen (1999) mener
bruken av ordet ”offer” kan ha en støttende funksjon i å fremheve den voldtattes
skyldfrihet. Coxell og King (2002) skriver om kjønn, seksuell orientering og seksuelle
overgrep og de mener ordet ”offer” er den mest nyttige betegnelsen. De hevder at det har
blitt argumentert godt for at betegnelsen kan bidra til å frata offeret ansvar for egen
viktimisering og for at overgrepet skjedde i utgangspunktet. Dette skiller seg fra
individets ansvar i forhold til å bearbeide overgrepet (Janoff-Bulman og Frieze i Coxell
og King 2002). Med andre ord trenger ikke bruken av ordet ”offer” å tilsi at du ikke
trenger å gjøre noe aktivt i etterkant for å gjenopprette kontrollen og bearbeide hendelsen.
28