avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
avhandl_ann_iren_vigrestad_2004
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
dette er at ordet ”overlever” plasserer individet i en mer aktiv rolle i forhold til<br />
bearbeiding av voldtekten (Petrak 2002a, Høigård 1993), og at man ved å bruke det, ikke<br />
skjuler hennes mestringsforsøk (Marstrøm og Ludvigsen 1999). Det kan bunne i den<br />
norske oversettelsen, men jeg assosierer ikke ordet ”overlevende” med et mer aktivt<br />
individ. Jeg assosierer det mer med overlevelse av en ulykke enn et overgrep. Ordet blir<br />
derfor feil for meg å bruke da det er stor forskjell mellom det å være utsatt for en ulykke<br />
og det at noen angriper deg som person. Det blir hevdet at ordet ”offer” plasserer<br />
individet på sidelinjen og passiviserer det, og at det derfor er uheldig å benytte (Høigård<br />
1993, Petrak 2002a). Det kan sies at det benyttes i for stor grad i ulike sammenhenger og<br />
derfor står i fare for å utv<strong>ann</strong>es. Jeg mener derimot at det er et ærlig og korrekt ord å<br />
bruke for å karakterisere individer utsatt for seksuelle overgrep. Dette handler om det<br />
samme som Christie (1982a) skriver om i ”Pinens begrensning”, nettopp at vi skal kalle<br />
en spade for en spade, og ikke pynte på situasjonen med mildere ordbruk. Han sier videre<br />
at ”ord er et godt middel til å dekke over våre handlingers karakter” (Christie 1982a:14).<br />
Slik jeg ser det vil ordet ”overlever” kunne dekke over det faktum at handlingen det er<br />
snakk om er et seksuelt overgrep mot en person.<br />
Seksuallovbrudd er et felt preget av myter og stereotypier, noe som kan gi grobunn for<br />
uheldige holdninger. Dette kan igjen gi seg utslag hos individene som har opplevd<br />
overgrep, i form av skam- og skyldfølelse. Det er stor enighet på feltet om at slike<br />
følelser er et stort problem for mange som har vært utsatt for overgrep (Marstrøm og<br />
Ludvigsen 1999, Temkin 2002, Petrak 2002b). Marstrøm og Ludvigsen (1999) mener<br />
bruken av ordet ”offer” kan ha en støttende funksjon i å fremheve den voldtattes<br />
skyldfrihet. Coxell og King (2002) skriver om kjønn, seksuell orientering og seksuelle<br />
overgrep og de mener ordet ”offer” er den mest nyttige betegnelsen. De hevder at det har<br />
blitt argumentert godt for at betegnelsen kan bidra til å frata offeret ansvar for egen<br />
viktimisering og for at overgrepet skjedde i utgangspunktet. Dette skiller seg fra<br />
individets ansvar i forhold til å bearbeide overgrepet (Janoff-Bulman og Frieze i Coxell<br />
og King 2002). Med andre ord trenger ikke bruken av ordet ”offer” å tilsi at du ikke<br />
trenger å gjøre noe aktivt i etterkant for å gjenopprette kontrollen og bearbeide hendelsen.<br />
28